Debatt:

President i Norsk Losforbund, Johannes Sivertsen.

Er norsk suverenitet til salgs for rederienes profitt?

Regjeringen har utpekt 2026 til «Totalforsvarets år». Det skal feires at vi styrker nasjonal beredskap, motstandskraft og kontroll. Men bak festtalene foregår en systematisk og farlig nedbygging av sikkerheten langs vår viktigste transportåre: kysten, skriver Johannes Sivertsen, leder i Norsk Losforbund i denne kronikken.

Publisert

Nærings- og fiskeridepartementet har nylig bestilt en dramatisk liberalisering av losplikten og farledsbevisordningen. Forslaget innebærer at navigatører på utenlandske skip opp mot 100 meter kan seile fritt langs hele norskekysten etter kun én eneste representativ prøve – uten krav til lokalkunnskap eller erfaring fra de krevende farledene de skal navigere i. 

Dette er ikke bare en teknisk forskriftsendring; det er en demontering av statens siste skanse på havet. 

Statens øyne på innsiden forsvinner 

I dag er losen i praksis den eneste gjenværende statlige tjenestemannen som fysisk går om bord i utenlandske skip som anløper Norge. Losen er våre maritime «øyne på innsiden». I en tid preget av hybrid krigføring, sabotasje mot infrastruktur og økt russisk etterretningsaktivitet, velger altså regjeringen å fjerne denne kritiske kilden til situasjonsforståelse. 

Norsk Losforbund har gjentatte ganger advart om at fremmede makter utnytter dagens liberale ordninger til kartlegging og spionasje. Ved å utvide ordningen med farledsbevis, ruller vi ut den røde løperen for aktører som ønsker å snuse i våre fjorder og havner. 

Teknologisk naivitet 

Kystverket og departementet argumenterer med at moderne teknologi som ECDIS og AIS gjør menneskelig lokalkunnskap overflødig. Dette er en farlig og naiv tankegang. AIS-signaler kan manipuleres eller slås av, og satellittbaserte systemer er sårbare for både jamming og teknisk svikt. 

Vi trenger ikke se lenger enn til våre finske kolleger for å se alvoret. De rapporterer nå om omfattende problemer med all elektronisk navigasjon etter systematiske forstyrrelser fra fremmede stater. Når GPS-signaler jammes og elektroniske kart blir upålitelige, er man helt avhengig av mennesket på broen. 

Norskekysten er en labyrint av trange fjorder, skjær og ekstremvær. Når teknologien svikter, er det losens manuelle manøvrering og dømmekraft som hindrer at en miljøkatastrofe inntreffer. En grunnstøting med et tankskip eller sabotasje mot en undersjøisk kabel kan få katastrofale følger for nasjonen 

Språkkrav for sikkerhet og norske arbeidsplasser 

Norsk Losforbund mener vi må beholde dagens farledsbevisordning, men vi må stille strengere krav. Vi krever et nasjonalt krav om skandinavisk språkkunnskap for alle som skal føre skip på farledsbevis. 

Dette er ikke et radikalt forslag – resten av Europa stiller allerede nasjonale språkkrav til sine farledsbevis. Et slikt krav vil sikre trygg kommunikasjon med VTS-sentraler og andre fartøy i kritiske situasjoner. Samtidig er dette et nødvendig grep for å sikre den norske sjømannen. 

Vi kan ikke godta at norske arbeidsplasser på kysten erstattes av lavkostaktører som hverken forstår språket vårt eller de unike utfordringene i norske farvann. 

Sikkerhet på billigsalg 

Hovedargumentet for endringene er kostnadseffektivitet. Regjeringen ønsker å spare rederiene for utgifter. Men kan vi virkelig sette en prislapp på nasjonal sikkerhet og suverenitet? 

Det er en dyp selvmotsigelse at vi i Totalforsvarets år velger å svekke det statlige nærværet og kontrollen i våre strategisk viktigste farvann. Vi trenger politikere som tør å lytte til fagfolkene, og som setter Norges sikkerhet foran kortsiktig økonomisk vinning. 

Hvis disse forslagene går gjennom, svekker vi garden i en tid der vi burde ha den på sitt aller høyeste. Vi har ikke råd til å gamble med kysten vår.