Debatt:
– Vi lukker øynene og håper at skuten holder kursen
Rektor Torbjørn Mjelstad ved Fagskulen Vestland mener regjeringen må prioritere fagskulene høyere. Hvis ikke kan det få store konsekvenser for fremtidens tilgang på sjøfolk, skriver han.
De offentlige fagskolene har i mange år sikret næringene langs kysten tilgang på godt kvalifiserte sjøfolk. Det er avgjørende for transport av mennesker og gods, for verdiskaping, for fiskeri, havbruk, olje og gass – og ikke minst for norsk beredskap.
Dette er ikke bare utdanning – det er produksjon av beredskap.
– Verden er mindre trygg og forutsigbar
Vi vet hvilken betydning en solid norsk sivil flåte hadde under siste store krig. La oss håpe vi aldri kommer dit igjen. Men verden er mindre trygg og forutsigbar enn den var for ti år siden. Derfor må vi være forberedt. En del av denne forberedelsen handler om å sikre nok kvalifiserte folk til maritime operasjoner.
Spørsmålet er om dagens utdanningsmodell faktisk gjør det.
Hovedtyngden av sjøfolkene som opererer langs kysten vår i dag, er utdannet ved en fagskole. Ved Fagskulen Vestland går over 90 prosent av de maritime studentene ut i operative jobber – på sjøen.
– Fagskolen ligger langt foran høyere utdanning
Selv om universiteter og høgskoler også utdanner sjøfolk, er min påstand at fagskolene ligger langt foran når det gjelder kandidater som faktisk går ut i operativ tjeneste.
Skal kyststamveien fungere, må vi utdanne sjøfolk. Fergene våre er avgjørende så lenge fjordene fremdeles skal krysses med båt. Skal vi opprettholde produksjon av olje og gass, trengs sjøfolk. Oppdrettsnæringen trenger sjøfolk. Fiskeflåten trenger sjøfolk. Dette er næringer som står for en betydelig del av verdiskapingen i landet vårt.
Samtidig er finansieringen av de maritime fagskoleutdanningene krevende.
– Vi kjenner oss direkte på bunnlinjen
Fagskulen Vestland er landets største fagskole innen maritime fag, og vi kjenner dette direkte på bunnlinjen.
Det koster om lag 350 000 kroner å utdanne en maskinoffiser eller dekksoffiser. Da inngår simulatortrening, sikkerhetskurs, medisinske kurs og annen nødvendig opplæring for å levere sjøfolk i verdensklasse.
Dagens finansiering dekker ikke kostnaden. Vi går med om lag 150 000 tusen kroner i «minus» per student.
I den nye stortingsmeldingen blir det sagt at fagskolene skal få større autonomi. For en rektor kan denne autonomien i praksis bety større frihet til å kutte tilbud som blir for dyre. Når fylkeskommunene får en samlet ramme, og maritime utdanninger koster langt mer enn andre utdanninger, blir det bare et spørsmål om tid før eierne settes i en umulig situasjon.
Dette er ikke et teoretisk problem. Det er en reell risiko som allerede merkes i sektoren.
Kategorisert finansieringsmodell
Samtidig finnes det løsninger.
Man kan etablere en kategoribasert finansieringsmodell, slik universitets- og høyskolesektoren allerede har. Maritime fag kan få en egen finansieringskategori. Man kan kompensere fylkeskommuner som har maritime utdanninger gjennom øremerkede midler.
Eller man kan gjøre maritime fagskoleutdanninger til et direkte statlig ansvar, på linje med for eksempel Lokomotivførerskolen.
Det vi ikke kan gjøre, er å fortsette å skyve ansvaret nedover i systemet uten å sikre finansieringen. Da risikerer vi gradvis å bygge ned en av de mest beredskapskritiske utdanningene vi har.
De offentlige maritime fagskolene er kjent med Dokument 8-forslaget som ble fremmet i Stortinget våren 2026, og fagskolene har gitt en samlet tilbakemelding.
Det som bør vekke uro, er at eierne våre – fylkeskommunene – i stor grad er fraværende i dette arbeidet. Det bør også bekymre nasjonale myndigheter.
– Vi ser allerede konsekvenser
De fleste ser nok at maritim utdanning er viktig. I likhet med mange andre praktiske og tekniske næringer vil den maritime næringen mangle kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer.
Konsekvensene er allerede merkbare: Mangel på maritime offiserer har blant annet ført til kansellerte fergeavganger.
Det finnes ikke et enkelt svar. Men det finnes en tydelig marsjordre og det er at noe må prioriteres foran noe annet.
Det er kanskje den vanskeligste øvelsen vi står i 2026.
Jeg mener det nå er på høy tid at vi ikke lenger lukker øynene og krysser fingrene i håp om at skuten holder kursen.
