Debatt:
– Regjeringen svikter nærskipsfarten, beredskap og norske sjøfolk
Det finnes politiske beslutninger som virker tekniske på papiret, men som i praksis flytter makt, kompetanse og arbeidsplasser ut av landet. Endringene som nå foreslås i tilskuddsordningen for sjøfolk er nettopp av den typen, og regjeringen later som om dette bare er en formalitet. Det er det ikke. Det er et politisk svik. Regjeringen sier én ting – og gjør det motsatte.
I festtalene snakker regjeringen varmt om norske arbeidsplasser, beredskap og verdien av å ha aktivitet under norsk flagg. Men i praksis legger de frem en modell som åpner for EU/EØS‑flagg innenfor tilskuddsordningen, og departementet erkjenner selv at dette kan føre til færre skip under norsk flagg.
Da må vi tørre å si det som det er:
Man kan ikke styrke norsk maritim posisjon ved å svekke det norske flagget. Norske sjøfolk blir den store taperen.
Tilskuddsordningen omfatter i dag 14 100 sjøfolk og 650 skip, og den er avgjørende for at vi i det hele tatt har norsk bemanning til sjøs. Når regjeringen velger en modell som svekker ordningen år for år – blant annet ved å unnlate å indeksregulere den i statsbudsjett – er konsekvensene ikke til å misforstå: Norske sjøfolk taper terreng mot billigere utenlandsk arbeidskraft.
Dette er ikke uhell. Det er en politisk prioritering. En feilprioritering.
Kompetansen Norge er kjent for, bygges ikke i Brussel
Norsk maritim kompetanse er ikke noe vi kan importere. Den er bygget opp over tiår gjennom norske fartøy, norske kadetter, norske lærlinger og et norsk system som stiller høye krav til sikkerhet og kvalitet.
Når ordningen åpnes for EU/EØS‑flagg, kan rederier registrere skip i andre land og fortsatt motta støtte. Det undergraver det som har vært hensikten hele veien: å sikre norsk maritim kompetanse og norsk sysselsetting.
Regjeringen kan gjerne peke på statsstøtteregler. Men andre land klarer å forhandle frem løsninger som styrker egen flåte. Det er politisk vilje. Det er det Norge mangler. Beredskap svekkes – og dette burde bekymre regjeringen mer.
Regjeringen snakker om beredskap, men tar ikke konsekvensene av sine egne valg. For hver gang et norsk fartøy flagges ut, svekkes evnen vår til å håndtere kriser, til å sikre beredskap, og til å ha operative skip som faktisk kjenner norske farvann.
I en tid preget av geopolitisk uro skulle man tro at regjeringen ville styrke kontrollen over egen kyst. I stedet legger de opp til det motsatte.
Høy konkurranse fra utlandet – og regjeringen gjør ingenting
Norske rederier møter allerede beinhard konkurranse, også i innenriksfarten. Utenlandske skip får seile langs norskekysten med bedre rammevilkår enn norske skip.
Regjeringens valg om igjen å droppe prisjustering i ordningen gjør at norske sjøfolk blir mindre konkurransedyktige for hvert år som går. Det er ikke «nøytralt». Det er direkte svekkende. Det handler om prioriteringer – og regjeringen prioriterer feil.
Norge er et høykostnadsland. Vi kommer aldri til å være billigst. Derfor må vi være best – på kvalitet, sikkerhet, kompetanse og beredskap. Men det krever politiske rammer som gjør det mulig. Den politikken som nå føres, gjør det ikke mulig. Den gjør det vanskeligere. Og den gjør Norge mindre trygt.
Så la oss være ærlige: Regjeringen svikter nærskipsfarten, norsk beredskap og norske sjøfolk. Dette merkes i hele næringen – fra små familieeide rederier til større aktører langs hele kysten.
Alle som seiler med norsk flagg i norske farvann opplever konsekvensene av politikken hver eneste dag.
Spørsmålet er derfor: Vil vi sikre arbeidsplasser, kompetanse og beredskap under norsk flagg – eller skal vi gradvis outsource alt sammen?
Som sjøfartsnasjon burde svaret være åpenbart. Det er det dessverre ikke like åpenbart for regjeringen.