Kommentar:
Å hei hvor det går i maritim næring
Årets ferske Maritime Verdiskapingsrapport ble overlevert til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss onsdag ettermiddag. Den viser en næring som går så det suser.
Publisert
Sist oppdatert
Til tross for et år som har vært preget av økende handelspolitiske spenninger, varsler om tollmurer og geopolitisk uro, leverer norske maritime bedrifter som en kule.
Det er nesten ikke til å tro. Men bare nesten.
For det er dessverre slik at en av kapitalismens perversiteter er at krig og konflikt ofte er grobunn for profitt. Slik har det alltid vært, og er ikke en nymotens oppfinnelse.
Land har behov for å ruste opp sine maritime styrker og fraktrater går til himmels. Det betyr gode tider for både rederier og for verftsnæringen. Og når de tjener penger, kommer leverandørindustrien etter.
At den norske kronen over lang tid har vært usedvanlig svak målt opp mot andre valutaer, har også bidratt til å gjøre norsk maritim næring konkurransedyktig overfor andre land.
Samlet er det beregnet at den maritime næringen omsatte for 673 milliarder kroner i 2025. Det er nesten 70 milliarder mer enn for bare to år siden. I samme periode har antallet sysselsatte økt med nærmere 4000 personer.
Det er bare å bøye seg i hatten, som Heidi Weng fikk seg til å si etter målgang under OL i Sotsji, da svenskene vant OL-stafetten.
Verdiskapningen fra maritim næring var i 2025 på 237 milliarder kroner, som er oppgang fra 216 milliarder i 2023.
Eksportandelen øker også.
I 2025 er det anslått at den ender på 55 prosent. Det er lett å se når man studerer blant annet kontraheringslistene til norske verft. Det bygges større skip, og de bygges ofte for utenlandske kunder.
Prysmian Group, Winward Offshore, NKT HV Cables og J.P. Morgan Asset Management er bare noen av de utenlandske kundene norske verft har, eller skal levere store og komplekse skip til.
Rapporten viser at Skipsverftenes eksportinntekter er anslått å øke fra 11 milliarder kroner i 2024 til over 17 milliarder i 2025, samtidig som eksportandelen nærmer seg 50 prosent. 65 prosent av skipene er til utenlandske kunder, ifølge rapporten.
Og det er langt ifra bare den svake norske kronen som bidrar til dette. Norske verft er i verdenstoppen på å levere fremragende kvalitet til avtalt tid, og mange ganger tidligere enn det også. Det står det respekt av, og noe jeg mener at store deler av de andre mediene i Norge gir for lite oppmerksomhet til.
Men det får være en diskusjon de mange andre redaksjonslokalene i landet vårt får ta, som jeg ikke skal blande meg inn i.
Konklusjonen er at det går veldig bra i maritim næring, og det ser ut som om det vil fortsette.
Enda har vi ikke fått vite hvem som får kontrakten på å bygge de 28 standardfartøyene som Sjøforsvaret skal anskaffe. Det vil medføre mye arbeid både til verft og leverandører langs norskekysten.
– Vi har en komplett maritim klynge i Norge, en av svært få i verden. Det er avgjørende at vi viderefører gode og langsiktige rammevilkår, satser på kompetanse og investerer i grønn teknologi hvis vi skal beholde vår posisjon i de globale markedene, uttalte Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, i forbindelse med overrekkelsen av rapporten.
Det er umulig å være uenig.
