Vil bruke brønnbåter i vannkriser
Vannkrisen i Kirkenes har aktualisert brønnbåtenes mulige rolle i norsk beredskap. Nå etterlyser Kystrederiene konkrete avtaler som gjør det mulig å ta i bruk fartøyenes kapasitet i krisesituasjoner.
Tirsdag ba Sør-Varanger kommune innbyggerne i Kirkenes om å stanse alt privat vannforbruk for å sikre vannforsyningen til sårbare grupper. Kommunen varslet samtidig at høydebassenget kunne gå tomt før hovedvannledningen var reparert.
Hendelsen har fått Kystrederiene og Brønnbåteiernes forening (BREF) til å etterlyse en tydeligere rolle for norske brønnbåter i den nasjonale beredskapen.
Ifølge organisasjonene finnes det fartøy langs norskekysten som kan produsere opptil 6 000 kubikkmeter ferskvann i døgnet. Det tilsvarer seks millioner liter.
– Situasjonen i Kirkenes viser hvor sårbart et lokalsamfunn blir når vannforsyningen svikter. Langs norskekysten har vi fartøy som kan produsere, lagre og transportere store mengder ferskvann. Denne kapasiteten må myndighetene ta inn i beredskapsplanleggingen, sier Helge Ervik, styreleder i Brønnbåteiernes forening, i en pressemelding.
Etterlyser beredskapsavtaler
Medlemsflåten til Kystrederiene og BREF omfatter også fartøy med tankkapasitet på opptil 6 000 kubikkmeter og utstyr for vannbehandling.
Ervik mener ressursene må kartlegges og inngå i konkrete beredskapsavtaler, slik at fartøyene kan mobiliseres dersom den ordinære vannforsyningen svikter.
– Dette er betydelige ressurser som allerede finnes. Nå trenger vi konkrete avtaler og praktiske øvelser som gjør kapasiteten tilgjengelig når samfunnet trenger den, sier han.
Samtidig understreker Ervik at produksjon av ferskvann ikke automatisk betyr at fartøyene kan levere drikkevann.
Vannkvaliteten må dokumenteres, og det må etableres løsninger for hvordan vannet skal overføres fra fartøyene til mottaks- og distribusjonssystemene på land.
– Hele kjeden må fungere, fra produksjon om bord til vannet når dem som trenger det. Vi må vite hvilke fartøy som er egnet og tilgjengelige, hvor raskt de kan komme frem, og hvordan vannet skal tas imot. Det må vi ha testet før krisen oppstår, sier Ervik.
Vil ha kystflåten inn
Kystrederiene har også tatt opp kystflåtens beredskapsrolle i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027.
I sitt budsjettinnspill ber organisasjonen Stortinget om å få regjeringen til å konkretisere hvordan norske skip, norsk flagg og norske sjøfolk skal inngå i landets forsyningsberedskap.
Organisasjonen mener blant annet at tilgangen på drivstoff og nøkkelpersonell må avklares i samarbeid med næringen.
Kystrederiene og BREF ønsker nå et samarbeid mellom beredskapsmyndighetene, kommunene, vannverkene og rederiene.
De etterlyser blant annet kartlegging av fartøyenes kapasitet, avklaring av kvalitetskrav, beredskapsavtaler og praktiske øvelser.
Ifølge organisasjonene kan fartøyene også bidra med andre beredskapsfunksjoner, som kraftproduksjon, pumper, kraner, verkstedtjenester og transport av forsyninger.
– Erfaringene fra Kirkenes må brukes til å styrke beredskapen langs hele kysten. Vi har skipene, sjøfolkene og mye av utstyret. Nå må myndighetene og næringen sammen sørge for at ressursene kan tas i bruk gjennom avtalte og øvde løsninger, sier Ervik.
