Kvinnedagen:
- Sterke kvinner baner vei for likestilling på sjøen
Vi lever i ett av verdens rikeste og mest likestilte land. Men fortsatt deltar ikke kvinner i deler av arbeidslivet på linje med menn. Kun 1 av 10 som jobber på sjøen er kvinner. Det er en vesentlig utfordring for næringen.
Norge er et land med ressurser og muligheter som andre land bare drømmer om. Et land som er tydelige på sine verdier og er kjent for likestilling. Men dessverre, likestillingen har kommet altfor kort innenfor flere bransjer, blant annet i maritim næring.
Dette er inngangen til årets kvinnedag 8. mars, den internasjonale dagen for likhet, solidaritet og fellesskap. Mange lever med en oppfatning at Norges rikdom kom fra Eksofisk. At naturressurser alene har gjort Norge rikt. Det er et viktig faktum at modige politikere med familiepolitikk og likestilling som politiske verdier, brukte Norges første oljekroner til å investere i velferdsgoder som foreldrepermisjoner, barnehagetilbud og som parallelt vedtok lover som ga kvinner rett til selvbestemt abort.
Alt dette bidro til at kvinner kunne delta i arbeidslivet på linje med menn. Dette skapte Norges definitive rikdom. Ikke olja og naturressursene, men at hele befolkningen får tilgang til arbeidslivet, blir skattebetalere og kan bruke sine ressurser, kunnskap og kompetanse til det beste for hele samfunnet.
Barrierer må brytes
Maritim bransje er langt fra likestilt. Vi har dessverre har fortsatt en lang vei å gå før Kari og Ola er like naturlige som skippere, maskinister og navigatører. Barrierer må brytes både når det kommer til holdninger, kultur og verdier. Suksess er avhengig av å utnytte alle tilgjengelige talenter, hele befolkningen inkludert.
Under årets kvinnekonferanse arrangert av NHO Sjøfart, møttes representanter fra rederier, politikere og organisasjoner til dialog om likestilling til sjøs. Deltager på konferansen var også rundt 50 kvinnelige sjøansatte fra de store kystrederiene. Etter konferansen sitter jeg igjen med blandende følelser.
I en undersøkelse om maritim sikkerhet svarer 27 prosent av respondentene, alle sjøansatte, at de har blitt utsatt for mobbing eller trakassering de siste tolv månedene. Dette er uakseptable og urovekkende tall som langt fra vil bidra til mer likestilt maritim næring. Snarere tvert om, tallene er fullstendig ødeleggende.
Først av alt er resultatene urovekkende på vegne av de som opplever en utrygg arbeidshverdag. Et annet aspekt ved dette er sikkerheten om bord. Kan man ikke stole på egne kollegaer, kan farlige situasjoner eller misforståelse oppstå, og igjen føre til økt risiko for ulykker.
Krever et lag å skape endring
Først og fremst skal jentene som står på barrieren for å gjøre maritim bransje mer attraktiv og tryggere ha ros. Dere har valgt en karriere i en næring som står for innovasjon, bærekraft og utvikling.
For Redningsselskapets livsviktige oppdrag er det helt avgjørende å kunne sette de beste folka på jobben. Vi gleder oss over den økte tilstedeværelsen av kvinner på sjøen med en økning på 100 prosent fra i fjor, likevel er kun 8% av våre sjøansatte kvinner. Vårt vedtatte mål er 20%. Fortsatt står vi ovenfor utfordringen med å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte kandidater.
RS greier ikke å nå sine mål i et vakuum. Vi er avhengige av et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner, politiske initiativer og bransjen som helhet. NHO Sjøfart har fått støtte fra Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse til å gjennomføre et bransjeprosjekt der målet er gjøre rederiene bedre i stand til å svare på utfordringene med høye tall knyttet til mobbing og trakassering.
Sjømannsforbundet og Sjøfartsdirektoratet har gjort arbeidet med å avdekke utfordringene. I tillegg har Regjeringen lansert en maritim likestillingsstrategi med konkrete tiltak knyttet til rekruttering, arbeidsmiljø og arbeidsplasstilpasninger.
Dette viser viktigheten av det norske trepartssamarbeidet hvor arbeidstaker-organisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter jobber sammen. Det krever et lag for å skape endring.
Sterke kvinner baner vei
Sterke kvinner baner i dag vei for kommende generasjoner, og som næring må vi sørge for at veien de legger ut på er jevn og fri for hindringer. Likestilling er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, det er nøkkelen til suksess.
Som en samlet næring må vi jobbe for at både kvinner og menn skal se på maritim næring som et attraktivt karrierevalg. Dette krever endring, og den tiden er nå.
Flere debattartikler:
-
– Støre-regjeringen setter kystrutens fremtid i spill
Stortingsrepresentant og medlem av samferdselskomiteen, Anne Kristine Linnestad, beskylder i dette innlegget den sittende regjeringen for å gamble med kystrutens fremtid.
-
Mens vi venter på Jens
Kommentar: Om mindre enn ett døgn legger finansminister Jens Stoltenberg frem neste års statsbudsjett. Der er det mange som håper på kraftige avgiftskutt.
-
Norsk Sjøoffisersforbund krever: Styrk sjømannsfradraget nå!
Norske sjøfolk utfører et arbeid som skiller seg vesentlig fra de fleste andre yrker. Lange perioder borte fra hjem og familie, arbeid under krevende forhold, høy grad av ansvar og en arbeidshverdag preget av risiko og uforutsigbarhet er en del av virkeligheten for dem som holder hjulene i den maritime næringen i gang.
-
- Det må være økonomi igjen til det grønne skiftet
ZERO mener lavere CO₂-avgift svekker insentivet til grønn omstilling. Vi er enige i at det skal lønne seg å velge grønt. Men et økonomisk insentiv virker best når det faktisk finnes et teknisk og økonomisk bærekraftig alternativ å velge, skriver Bjarne Rygg i dette innlegget.
-
– Lavere CO₂-avgift gir ikke grønn omstilling
Hurtigbåtforbundet ba i Skipsrevyen i forrige uke om at den reduserte CO₂-avgiften for innenriks sjøfart videreføres. CO₂-avgift tilbake på normalt nivå, mener forbundet vil tappe rederiene for kapital som kunne blitt brukt på grønn omstilling. Men lavere CO₂-avgift er ikke løsningen.
-
Skyggeflåten – utvikling av risikobildet i norske havområder
De siste årene har risikobildet i norske havområder blitt mer sammensatt. En voksende skyggeflåte av oljetankere opererer i og nær norske farvann, ofte utenfor etablerte kontroll- og sikkerhetsregimer. Fartøyene representerer en forhøyet risiko som utfordrer sikkerheten og miljøet i europeiske farvann. Dette er en ny normal som vi må tilpasse oss og som vi følger nøye med på utviklingen av.