Debatt:
– Lavere CO₂-avgift gir ikke grønn omstilling
Hurtigbåtforbundet ba i Skipsrevyen i forrige uke om at den reduserte CO₂-avgiften for innenriks sjøfart videreføres. CO₂-avgift tilbake på normalt nivå, mener forbundet vil tappe rederiene for kapital som kunne blitt brukt på grønn omstilling. Men lavere CO₂-avgift er ikke løsningen.
Bekymringen Hurtigbåtforbundet har for økonomien i rederiene og fylkeskommunene er forståelig.
Hurtigbåtflåten står overfor kostbare investeringer, og nullutslippsløsninger er ennå ikke tilgjengelige på alle samband. Det betyr likevel ikke at lavere CO₂-avgift vil få fart på omstillingen. Når avgiften kuttes, blir fossil drift billigere, samtidig som lønnsomheten i batterier, energieffektivisering og andre utslippsreduserende løsninger svekkes.
Det er viktig å merke seg at situasjonen er annerledes i deler av fiskeflåten. Internasjonal konkurranse og risiko for at bunkring flyttes ut av Norge, kan gi grunnlag for midlertidige særtilpasninger. Men det er ikke et argument for å svekke CO₂-avgiften for innenriks sjøfart.
Investeringer utsettes når økonomisk insentiv svekkes
Konkrete erfaringer viser at investeringer kan bli utsatt når det økonomiske insentivet til å velge bort fossilt drivstoff svekkes.
Dette illustreres godt av direktør Jørgen Laake i Grønt Skipsfartsprogram i Energi og klima. To rederier hadde trukket planlagte Enova-søknader med fire batteridrevne skip og seks ladeanlegg, og begrunnelsen var at avgiftskuttet gjorde fossildrevne skip billigere i drift og skjøv tidspunktet for når nullutslippsfartøy blir konkurransedyktige, frem i tid.
Hurtigbåtforbundet viser samtidig til at selv med redusert avgift, har flere medlemmer satt omstillingstiltak på vent.
Det er vanskelig å se dette som et argument for å videreføre kuttet. Det tyder snarere på at lavere avgift ikke sikrer investeringer, og at den samlede virkemiddelpakken fortsatt er for svak.
Belønne kutte i utslipp fremfor billigere fossil drift for alle
Dette er særlig viktig nå. Stortinget har bedt regjeringen legge frem konkrete og tidfestede klimakrav til offentlige anskaffelser av hurtigbåter, med oppfølging senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027.
Regjeringen skal også gå i dialog med fylkeskommunene og KS om hvordan omstillingen til lav- og nullutslippsløsninger kan skje, med virkning for nye anbud fra 2029.
Hurtigbåtforbundets forslag om å føre deler av avgiften tilbake til grønne investeringer, er et godt innspill som treffer bedre enn generelt avgiftskutt. Det vil belønne de som faktisk kutter utslipp, fremfor å gjøre fossil drift billigere for alle.
Beslutninger i dag, kan låse utslipp langt inn på 2030-tallet
Flere hurtigbåtkontrakter skal fornyes de kommende årene. Fordi kontraktene og fartøyene har lang levetid, vil beslutningene som tas nå låse inn utslipp langt inn på 2030-tallet.
Årene frem mot et krav må derfor brukes til omstilling, ikke til å gjøre fossil drift billigere. At full nullutslippsdrift ennå ikke er mulig på alle samband, betyr heller ikke at det mangler tiltak. Energieffektivisering, lettere fartøy og operasjonelle endringer kan redusere både utslipp og drivstoffkostnader. CO2-avgiften bidrar til å gjøre slike investeringer mer lønnsomme.
Avgiften kan likevel ikke stå alene.
Staten må kompensere fylkeskommunene slik at økte kostnader ikke gir et dårligere kollektivtilbud, og samtidig styrke støtten til fartøy, ladeinfrastruktur og energieffektivisering. Styrkingen av Hurtigbåtprogrammet med 100 millioner kroner er et viktig skritt, men behovet vil øke når flere kontrakter skal fornyes.
Når staten henter inn mer penger gjennom avgifter, bør den også øke støtten til omstillingen av hurtigbåtene.