Nå øker CO₂-avgiften igjen
Tirsdag opphører den midlertidige reduksjonen i CO₂-avgiften. Hurtigbåtforbundet ber Stortinget om å videreføre redusert avgift. – Ingenting har endret seg, sier daglig leder Bjarne Rygg.
Første mai ble CO₂-avgiften for innenriks sjøfart redusert med 1,25 kroner per liter.
For kvotepliktig innenriks sjøfart ble satsen redusert fra 2,15 til 0,90 kroner per liter. For ikke-kvotepliktig innenriks sjøfart gikk den fra 4,42 til 3,17 kroner.
Nå opphører den midlertidige reduksjonen.
Tirsdag den første september, øker begge satsene igjen med 1,25 kroner per liter, ifølge Finansdepartementet.
Nå ber Hurtigbåtforbundet Stortingets partier gripe inn før reduksjonen opphører.
– Forholdene som begrunnet reduksjonen, er fortsatt til stede. Å øke avgiftsbelastningen nå vil svekke både kollektivtilbudet og rederienes mulighet til å finansiere grønn omstilling, sier daglig leder Bjarne Rygg i Hurtigbåtforbundet.
– Altfor tidlig
Rygg viser til at drivstoffkostnadene fortsatt er høye, samtidig som usikkerheten i energimarkedene og de teknologiske begrensningene er de samme som da avgiften ble redusert.
– Ingenting har endret seg. Det er like anspent, drivstoffprisene er fortsatt dramatisk høye, og situasjonen er like vanskelig, sier Rygg til Skipsrevyen.
Han frykter at en ytterligere tilspissing av verdenssituasjonen kan føre til enda høyere drivstoffpriser utover høsten.
– Det er altfor tidlig å gå tilbake til normalsatsene nå. Dette rammer både næringene og den kollektive infrastrukturen hardt.
Rygg mener den reduserte avgiften bør videreføres frem til det er funnet en mer langsiktig løsning.
Over tjue tusen kroner i uken
For et fartøy som bruker 3.000 liter drivstoff per dag, vil avgiftsøkningen utgjøre 3.750 kroner per dag.
Det tilsvarer 26.250 kroner i uken.
Rygg kjenner ikke til konkrete ruter som må innstilles umiddelbart som følge av avgiftsøkningen. Han mener likevel at både kommersielle operatører, fylkeskommuner og rederier med offentlige kontrakter vil merke konsekvensene.
– For kommersielle aktører betyr dette at billettprisene må økes. Over tid kan det føre til bortfall av markedet, sier han.
For rederier som driver offentlig kollektivtransport, mener Rygg at avgiftsøkningen først og fremst vil skape en likviditetsutfordring.
– De kan ikke løpe fra en kontrakt. Problemet er at de gradvis blir tvunget inn i en situasjon der driften ikke er lønnsom, og hvor de ikke klarer å bygge nødvendig kapital.
Utsetter grønne investeringer
Rygg ønsker ikke å navngi rederier som har skrinlagt investeringer på grunn av opphøret. Men forteller at flere rederier allerede har satt omstillingsplaner på vent.
Han sier imidlertid at flere rederier allerede har satt omstillingsplaner på vent.
– Jeg kan ikke si konkret hva rederiene har skrinlagt, men jeg vet med sikkerhet at flere rederier setter planlagte grønne investeringer på vent eller kansellerer dem, sier Rygg.
Han mener de høye drivstoffkostnadene og avgiftene gjør det vanskeligere for rederiene å opprettholde lønnsom drift og samtidig finansiere nye investeringer.
Skipsrevyen har tidligere skrevet om Eidsvaag AS, som investerer rundt én milliard kroner i to nye og mer energieffektive fôrfartøy.
Daglig leder Vidar Eidsvaag mente avgiftene kommer før drivstoff, teknologi, regelverk og bunkringsinfrastruktur er tilstrekkelig på plass for fleksibel kystlogistikk.
– Staten får et gratis lån
For rederier som opererer på offentlige kontrakter, blir uforutsette endringer i drivstoffkostnadene normalt håndtert gjennom årlige indeksreguleringer.
Ifølge Rygg betyr det at rederiene selv må dekke avgiftsøkningen frem til neste regulering. Deretter blir kompensasjonen fordelt over de påfølgende tolv månedene.
– Det betyr at rederiene bærer kostnaden. Staten får i praksis et gratis lån hos operatørene i mer enn ett år, sier Rygg.
Han mener indeksreguleringen heller ikke dekker alle de uforutsette utgiftene knyttet til drivstoff og avgifter.
Hurtigbåtforbundet ber derfor staten sørge for at fylkeskommunene blir fullt kompensert, slik at avgiftsøkningen ikke går utover rutetilbudet og det Rygg omtaler som kritisk infrastruktur i distriktene.
Vil ha refusjonsordning
På lengre sikt ønsker Hurtigbåtforbundet enten en reduksjon i CO₂-avgiften eller en refusjonsordning.
Rygg mener rederiene bør kunne søke om å få avgiften tilbake dersom pengene brukes på grønn omstilling, teknologiutvikling eller fornyelse av flåten.
– Staten kan ikke på den ene siden be rederiene investere i grønn omstilling og på den andre siden ta ut kapitalen som skal finansiere den, sier Rygg.
Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet har tidligere opplyst til Skipsrevyen at regjeringen vurderer hvordan CO₂-avgiften påvirker konkurranseevnen i norsk innenriks sjøfart.
– Regjeringen vurderer nå virkningene av CO₂-avgiften for konkurranseevnen i norsk innenriks sjøfart, og vil komme tilbake til dette til høsten, skrev Reitan i en e-post til Skipsrevyen.
