Norled taper millioner

Ber om nye rammevilkår for å lykkes med energiomstilling i maritim sektor.

Publisert

Norled forbedret driftsresultat i 2025 kraftig, men går fortsatt med underskudd etter flere år med betydelige tap. Høye investeringer i energiomstilling kombinert med ubalanserte kontraktsvilkår setter lønnsomheten under press.

Nå etterlyser selskapet bedre risikodeling og mer fremtidsrettede rammebetingelser for å kunne videreføre energiomstillingen på vegne av staten og fylkeskommunene, heter det i en pressemelding.

Forbedring i underliggende drift

Norled leverer et driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger, renter og skatt (EBITDA) på 507 millioner kroner i 2025. Det er en forbedring på 116 millioner kroner mot året før, en økning på 29,6 prosent.

Driftsinntektene økte til 2,97 milliarder kroner med 160 millioner kroner fra året før. Dette utgjør en vekst på 5,7 prosent fra 2024. Samtidig er det god kostnadskontroll som bidrar til at underliggende drift bedres.

Administrerende direktør i Norled, Marianne Frøystad Ånestad.

– Vi ser tydelige effekter av forbedringstiltakene vi har gjennomført og utviklingen går i riktig retning, sier administrerende direktør i Norled, Marianne Frøystad Ånestad.

Høy investeringsaktivitet gir negative resultater

Norled har de siste årene vært en pådriver for energiomstilling i maritim kollektivtransport på vegne av oppdragsgivere, med omfattende investeringer i elektrifisering, hydrogenløsninger og ny batteriteknologi. Utslipp fra maritim industri utgjør totalt rundt 3,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som er ca. åtte prosent av totale nasjonale utslipp. Norled har siden 2019 redusert eget CO2 utslipp med 31 prosent.

– Energiomstillingen til sjøs er krevende å gjennomføre i praksis. Den innebærer store investeringer, teknologisk risiko og avhengighet av infrastruktur og balanserte rammevilkår, sier Frøystad Ånestad.

Den høye investeringsaktiviteten viser også igjen i høyere avskrivninger. Avskrivninger i 2025 er på 495 millioner, en økning på 52 millioner mot året før. Teknologiske utfordringer og forsinkelser ved innføring av nye elektriske fartøy og elektrifiseringsløsninger, særlig hurtigbåtkontrakter, gjør at det også i 2025 er foretatt nedskrivninger av driftsmidler og avsetning på tapskontrakter på til sammen 421 millioner kroner i 2025.

Driftsresultat før renter og skatt blir derfor negativt med minus 409 millioner kroner. Dette er likevel en forbedring på 422 millioner kroner mot året før.

I 2025 har selskapet valgt å ikke balanseføre utsatt skattefordel og reversere noe av tidligere aktivering. Selskapet har derfor en skattekostnad på 88 millioner kroner. Årsresultat etter skatt er som følge av dette minus 894 millioner kroner, som er på nivå med året før, selv om underliggende drift er betydelig bedret.

Kontraktsvilkårene må endres

I pressemeldingen skriver selskapet at resultatet viser med tydelighet at innføring av ny teknologi innebærer stor risiko og at dagens kontrakter i for stor grad legger denne risikoen på operatørene.

– Rederiene kan ikke alene bære risikoen knyttet til energiomstillingen. Vi har en god dialog med oppdragsgiverne våre og noen har allerede tatt grep for å bedre balanse i kontraktsforhold, men kontraktene er generelt ikke egnet for teknologi- og innovasjonsløft. Skal vi lykkes på vegne av oppdragsgiverne, må vilkårene endres, sier Frøystad Ånestad.

Norled opererer samband på oppdrag fra staten og fylkeskommunene. Tjenestene settes ut på anbud med kontrakter som normalt varer i 8–12 år.

– I dag faller teknologirisikoen i stor grad på operatørene. Selskaper som går foran, risikerer dermed ulønnsomme kontrakter over mange år. Samtidig kan underleverandørene videreutvikle løsningene internasjonalt, mens samfunnet får gevinster i form av lavere utslipp og økt kompetanse.

Denne skjevheten mener selskapet ikke er bærekraftig over tid.

– Vi støtter derfor næringsminister Cecilie Myrseths oppfordring fra mars om at offentlige oppdragsgivere må ta en større del av risikoen i anskaffelser. Ensidig risikooverføring kan fremstå som trygt på kort sikt, men vil svekke konkurransen på lengre sikt. Konsekvensen blir at færre aktører er villige til å levere anbud med ny teknologi, sier administrerende direktør Marianne Frøystad Ånestad.

Løsningen mener Norled er mer samarbeid og utforming av kontraktstandarder og nye, forutsigbare rammevilkår. De mener regelverket for offentlige anskaffelser burde gi større mulighetsrom for tilpasninger underveis der det viser seg at kontrakter som allerede er inngått har en uforholdsmessig risikofordeling mellom partene.

Videre mener Norled at for fremtidige anbud må bransjen, via NHO Sjøfart, i samarbeid med oppdragsgivere ta ansvar for å utvikle og ta i bruk kontraktstandarder som fremmer balansert risiko mellom partene samt indeksering av inntekter som reflekterer underliggende kostnadsbase. Dette er en forutsetning for å sikre både innovasjon, konkurranse og videre reduksjon i utslipp fra maritim transport.

Sikkerhetsbemanning

Fra 2023 har i tillegg regler for sikkerhetsbemanning fra Sjøfartsdirektoratet blitt vesentlig endret og er i utakt med rederienes egne vurderinger.

Uforutsigbare vurderinger fra Sjøfartsdirektoratet kombinert med at oppdragsgivere ikke dekker utgiftene til økte bemanningskrav gir ytterligere negativ belastning for operatørene. Store deler av Norleds nedskrivninger på kontrakter er knyttet til denne endringen i regelverket.

– Vårt viktigste oppdrag er å levere trygg og pålitelig transport for folk og næringsliv langs kysten. Samtidig skal vi bidra til oppdragsgivernes ambisjoner om et mer bærekraftig transportsystem. Det forutsetter et tettere samarbeid mellom myndigheter, oppdragsgivere og næringen, sier Frøystad Ånestad.