Kaptein Einar Neteland på broen på MS «Medstraum»

En kaptein uten rekkeviddeangst

Einar Netland er kaptein på MS «Medstraum», og har vært involvert i prosjektet i rundt et år. Han har ikke noen rekkeviddeangst for å seile en hel-elektrisk hurtigbåt.

Publisert

Begrepet rekkeviddeangst har dukket opp i språket etter at elektriske biler ble mer og mer vanlig på norske veier. Nå er også verdens første hel-elektriske hurtigbåt klar for å starte sine seilinger, men kapteinen er ikke nervøs for den biten.

- Nei, overhodet ikke. Vi har sett at vi har mer energi på batteriene enn vi trenger for å seile ruten. Skulle det skje noe i det ene batterirommet, så er det bare å gå ned på farten og vi har mer enn nok kraft til å komme oss til land.

For noen uker siden var han med å seile årets vinner av Ship of The Year fra Fjellstrand i Hardanger. En seilas som gikk knirkefritt ifølge kapteinen.

- Men det var litt skremmende også helt til å begynne med, for man mister den ene sansen. Vi som hurtigbåtmannskap er vant til å høre motordur, men her var det helt stille. Vi kunne se at båten beveget seg men vi hørte ingenting, sier han og smiler.

- Til å begynne med var det litt ubehagelig, men når du blir komfortabel med alt som skjer, så er det jo som en vanlig hurtigbåt bare uten lyd. Så langt har alt gått veldig bra, legger han til.

Et annet element som er vesensforskjell fra en vanlig dieseldrevet hurtigbåt er hvor raskt kreftene kjennes sammenlignet med et dieselfartøy.

Den siste tiden er benyttet til å teste ut fartøyet, både med og uten gjester, for å se til at alt virker som det skal. Blant gjestene som har vært om bord er klima og miljøminister Espen Barth Eide. Han var svært imponert over det han fikk oppleve.

- Det er litt som et «Lykkeland 2.0», en historisk seilas inn i fremtiden, sa han til avisen Aftenbladet.

Kompakt og brukervennlig er ord som beskriver broen på vinnerfartøyet.

Einar Netland har vært en del av utviklingen av den prisvinnende hurtigbåten i et års tid. Det har vært en lærerik prosess forteller han.

- Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Fjellstrand og Kolumbus, og nå på slutten har også DNV og Sjøfartsdirektoratet vært involvert. Det har vært en god erfaring å ta med seg.

Mannskapet har også fått kommet med forslag til løsninger som de mener kan forbedre seilasen både for de reisende og mannskapet. En liten detalj er at redningsutstyret til mannskapet på broen er stuet i et skap i taket. Lett tilgjengelig, dersom en hendelse skulle oppstå.

- De har imøtegått oss så godt de kan på verftet, og stort sett kastet seg rundt og gjort de endringer som vi har bedt dem om. Men det er klart at det er mange kompromisser også. Blant annet er mannskapsfasilitetene litt mindre enn vi er vant med. Dette kommer av fokuset på å holde vekten så lav som mulig. Det skulle vi ønske at ble litt større, forteller Netland.

- Vi har det vi trenger, det er ikke det. Men det er kanskje noe å tenke på når man skal bygge neste båt, fortsetter han.

På broen er det heller ikke gitt plass til noe ekstra. Kompakt, oversiktlig og brukervennlig er ordene som best beskriver arbeidsplassen til kaptein, styrmann og motormann. De har også et vell av sensorer om bord, som varsler om den minste endring. Et eksempel er om noen åpner døren til batterirommet, kommer det varsel om endring i både temperatur og luftfuktighet. Det er bare et gode, mener Netland

- Det er en tilvenning. Vi får opp hva som skjer, og det er enkelt forklart. Her synes jeg Wärtsilä har gjort en veldig god jobb.

Det er ikke til å komme unna at når man er kaptein på et fartøy som er det første i sitt slag, så er både kolleger, venner og familie nysgjerrige på det som er arbeidsplassen til kapteinen.

- Det er stor interesse for båten, og hvordan det fungerer. Noen har kanskje vært litt skeptiske, men vi ser at den fungerer som den skal og med svært god fart. Under test har vi klart 27,1 knop, sier han stolt.

- Var du skeptisk da du kom med i dette prosjektet?

- Det var jo noe helt nytt, og hadde vel en naturlig skepsis. Men det var jeg da vi kjøpte elbil også, og det fungerer jo helt eksemplarisk. Så langt har vi blitt positivt overrasket over det meste.

- Tror du det å plassere batteripakkene på taket er fremtidens måte å bygge elektriske hurtigbåter?

- Ja det tror jeg. Å flytte det opp og inn fra skutesiden, slik at det står tørt og trygt, det er rette måten å gjøre det på. Man mister litt salongplass men tryggheten med at det fungerer er viktigere enn å ha plass til noen flere passasjerer, sier den erfarne kapteinen.