Innfører klimakrav til offshorefartøy
Regjeringen innfører krav for alle selskaper på norsk sokkel om å redusere klimagassutslippene fra skip som de bruker i olje- og gassvirksomheten fra 2029.
– Regjeringen fører en ambisiøs og realistisk klimapolitikk. I Regjeringens plan for Norge er vi tydelig på at vi skal kutte norske klimagassutslipp. Kravet til offshorefartøy vil gi betydelige utslippskutt, drive fram ny teknologi og styrke Norges ledende rolle innen grønn skipsfart, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Utslippene fra maritim sektor har de siste årene økt. Skipsfart utgjør 8 prosent av Norges utslipp og mer enn 16 prosent av utslippene under innsatsfordelingen (Norges klimaavtale med EU), hvorav offshorefartøy utgjør den største andelen. Petroleumsnæringen er allerede kommet godt i gang med å redusere utslippene på feltene og i den tilknyttede maritime aktiviteten.
Klimakrav
Regjeringen fastsetter nå forskriftsendringer som pålegger operatørselskap for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel å sørge for at fartøy de benytter, reduserer klimagassintensiteten (utslipp per energienhet). Et klimakrav på operatørnivå vil drive frem lav- og nullutslippsløsninger i hele flåten, uavhengig av hvem som eier fartøyet.
I aktivitetspakken Stortinget vedtok i 2020 ble det lagt til grunn at olje- og gassnæringen skal redusere utslippene sine med opp mot 50 prosent innen 2030. Stortinget har også i flere omganger vedtatt innføring av klimakrav for offshorefartøy. Disse vedtakene følges opp i forskriften om klimakrav for offshorefartøy. Staten bærer det meste av kostnadene gjennom petroleumsskatteordningen og statens direkte økonomiske eierandeler i petroleumsvirksomheten (SDØE).
– Med disse kravene vil vi kutte utslipp, skape aktivitet for leverandørnæringene og bidra til utviklingen av fremtidens skip, sier Bjelland Eriksen.
Gradvis innfasing
Forskriften legger opp til en gradvis innfasing, og gir aktørene både forutsigbarhet og fleksibilitet i gjennomføringen. I perioden 2029-2031 skal klimagassintensiteten være redusert med 10 prosent. Kravet trappes gradvis opp til 40 prosent redusert klimagassintensitet i perioden 2038-2040. Forskriften er ventet å gi en samlet utslippsreduksjon på om lag cirka 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2040. Skip som befinner seg på norsk sokkel kortere enn 30 dager i løpet av en oppfyllelsesperiode, er unntatt kravet. Operatørene kan samarbeide om å oppnå redusert utslippsintensitet. Ved eventuelle nye EU-reguleringer eller endringer i eksisterende EU-reguleringer, vil regjeringen gjøre en vurdering av behovet for, og eventuelt innretningen av, denne forskriften.
Alternative drivstoff
Når flere fartøy må ta i bruk drivstoff med lave eller ingen utslipp, vil det gi en forutsigbar etterspørsel etter elektriske og hybride kraftsystem på skip og alternative drivstoff som for eksempel hydrogen og ammoniakk. Det er et viktig bidrag til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger i skipsfart. Det vil også bedre rammebetingelsene for de som investerer i produksjon og bunkringsløsninger for denne typen drivstoff. Dette kan også komme andre fartøy og bruksområder til gode.
Regjeringen har gjort flere endringer i forskriften etter innspill fra næringen.
– Regjeringen har gjort endringer i forskriften basert på innspill fra næringen og interesse- og arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidstakerorganisasjonene har særlig vært opptatt av rekruttering, kompetanse og særskilte utfordringer knyttet til ny teknologi og sikkerhet for mannskap. Arbeiderparti-regjeringen forstår fagbevegelsens ønsker og vil ta det med inn i arbeidet med maritim strategi, sier Bjelland Eriksen.
Kravet kan ikke oppfylles ved bruk av flytende biodrivstoff. Det er begrenset tilgang på biodrivstoff i markedet, og skipsfart er allerede underlagt omsetningskrav for biodrivstoff. Det ville derfor ikke vært hensiktsmessig å ytterligere legge beslag på en knapp ressurs.
