- Kunne ikke blitt bygget utenfor Norge
I 2015 ble Rolls Royce Marine tildelt oppdraget med å designe de nye hurtigruteskipene. Skip som direktøren i Hurtigruten ikke tror kunne blitt bygget utenfor Norge.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Vi fikk en lang tender med konkrete krav til hvordan skipet skulle være. Det la en del rammer for det vi skulle utvikle, forteller Knut Eilert Røsvik, SVP Ship Design & Systems i Rolls-Royce Marine til Skipsrevyen.
Ut fra det forsøkte designerne å utvikle et skip basert på den teknologien, erfaringen og kunnskapen de selv besitter.
- Inne i dette er det også avgjørende med den kunnskapen man har rundt krav og regelverk til passasjerskip som “safe return to port”, og polarkode. Og der har vi ekstremt dyktige designere som vi har klart å holde i gang gjennom offshoreboomen.
Skryter av samarbeidet.
Direktør i Hurtigruten, Daniel Skjeldam, skryter av arbeidet Rolls Royce gjorde i utviklingen av skipet.
- Vi opplevde at de var veldig “på”, spesielt på å finne bærekraftige løsninger. Det var noe vi utfordret bransjen på tidlig i prosjektet.
Samtidig var Hurtigruten opptatt av at teknologien om bord ikke skulle være uprøvd.
- En ting er å putte inn uprøvd teknologi i en ferge som skal krysse en fjord på 30 minutter. En annen ting er det å sette det inn i et skip som skal krysse Drakepassasjen eller Nordvestpassasjen, sier Skjeldam.
Gjenkjennelig baug
Noe av det første man legger merke til med de nye skipene er den karakteristiske og patenterte baugen. En litt annen variant er tidligere blitt brukt, blant annet på Nor-Lines sine båter «Kvitbjørn» og «Kvitnos».
- Da vi viste den så så stupte de rett inn. Dette var noe de ville ha, sier Røsvik.
Det var derimot ikke avgjort i designe at skipet også skulle utstyres med en rekke andre løsninger fra Rolls Royce, blant annet motorer. Det kom inn senere.
Norsk verft
At skipet skulle bygges på et norsk verft var også viktig for rederen, Skjeldam går så langt som å si at det var avgjørende.
- Vi har veldig troen på både norsk maritim teknologi, og norsk verftskompetanse. Jeg tror ikke vi kunne bygget dette skipet i Kina for eksempel, legger Skjeldam til.
Han innrømmer at det å eie et verft som Kleven ikke er kjernevirksomheten til Hurtigruten. Men samtidig skal det bygges flere skip, og et tredje er allerede i bestilling.
- Vi har veldig mange prosjekter. Vi skal blant annet konventere minst seks skip til LNG og biogass. Og så skal vi pusse opp mange skip, i tillegg til å bygge flere nye skip.
Hvor mange skip da?
- Det svaret får du ikke av meg i dag, smiler Skjeldam.
