Svanhild på labben fikk båt oppkalt etter seg
Den elektriske arbeidsbåten er klar til tjeneste – og hun er en smakebit på fremtidens havforskning. På sikt skal Havforskningsinstituttet (HI) halvere klimagassutslippene sine.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er tradisjon på Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Austevoll at stamkveitene på anlegget får navn etter ansatte som blir pensjonister.
Men Svanhild Gokstad har alltid jobbet på laboratoriene og ute langs kysten. Dermed var det naturlig at hun fikk en båt oppkalt etter seg, i stedet for en oppdrettskveite, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
– Måtte hell og lykke følge deg på alle hav, og ved merdene på sjøanlegget, sier gudmor Svanhild i det hun dynket båten i sjampanje, i stedet for å knuse den og la glasset synke i sjøen.
«Svanhild» er helelektrisk, med et eget nødstrømsaggregat som kan etterfylle batteriene dersom det trengs.
Austevoll 2.0
HI-stasjonen i Austevoll har siden oppstarten i 1978 vært sentral i norsk og internasjonal havforskning. Stasjonen har gode fasiliteter både på land og i sjø, som gjør at forskerne kan følge fisk og skalldyr gjennom hele livssyklusen.
For noen uker siden åpnet også et oppgradert sjøanlegg, med egen flytekai og et elektrisk fôringsanlegg. Stasjonen har fått solcellepanel på alle tak, og el-biler i stedet for fossile kjøretøy.
Og nå altså en elektrisk arbeidsbåt.
– Vi er i gang med å gjøre driften vår så grønn som mulig, men vi er selvsagt ikke i mål ennå, sier stasjonssjef Kjetil Stensland.
Skal halvere klimautslippene
I pressemeldingen skriver de at som en del av Havforskningsinstituttet sin nye strategi, skal klimaavtrykket til instituttet reduseres i tråd med Parisavtalen.
Det vil si at HI skal halvere utslippene innen 2030.
– Dåpen av den nye arbeidsbåten markerer starten på vår grønne omstilling, sier Øystein Brun, direktør for teknisk infrastruktur.
I instituttets tildelingsbrev for 2023 er det gitt et klart oppdrag fra eier Nærings- og fiskeridepartementet om at HI skal få en mer miljøvennlig og bærekraftig drift.
– Vi skal redusere klimagassutslippene vi selv står for, men også gjennom vår forskning på bærekraftige løsninger i de blå næringene, sier Brun.
Les også:
-
Stoltenberg vil vente på EU-vedtak
Stortingsrepresentant Jørgen Kristiansen (KrF) ville gjennom et skriftlig spørsmål vite om regjeringen ville gjøre noe med den norske CO₂-avgiften dersom EU utvider kvotesystemet (EU ETS) til flere fartøy mellom 400 og 5 000 BT.
-
Ny verftsdirektør i Tersan Havyard
Tor Leif Mongstad overleverer stafettpinnen til Leiv Helge Klævold.
-
Vil ha meir Ulstein-design
I mars 2026 signerte Jan De Nul ein kontrakt på bygging av eit spesialtilpassa subsea trenchingfartøy frå Ulstein Design & Solutions AS. I denne kontrakten låg også ein opsjon på eit fartøy nummer to. På Wind Energy-messa i Hamburg måndag annonserte Jan De Nul at dei går for denne opsjonen.
-
Reparasjonsløsningen som kan endre skipsvedlikeholdet
Korrosjon har alltid vært en av de uunngåelige realitetene ved drift av skip. Stål brytes ned, klassekravene blir strengere, og før eller siden må deler av et fartøy skjæres ut og erstattes. Det er en kostbar prosess som ofte tvinger skipet i dokk, forstyrrer driften og øker vedlikeholdskostnadene betydelig.
-
Ser tydelig skifte i markedet
Abyss har 63 fartøy i drift, men både flåten og markedet er i endring.