
– Historisk seilas muliggjort av klimaendringer
Etter fire måneder til havs ankom «Statsraad Lehmkuhl» Grønlands hovedstad Nuuk. Snart legger skipet ut på det mest krevende toktet i sin over hundre år lange historie.
«Statsraad Lehmkuhl» kaster loss fra Nuuk og setter kurs mot Nordvestpassasjen 5. august, som en del av One Ocean Expedition 2025–2026. Den 5. august legger skipet ut på en krevende tokt – en seilas gjennom Nordvestpassasjen, en rute som tidligere var blokkert av is.
Klimaendringer og stigende temperaturer har gjort det mulig å seile gjennom passasjen om sommeren. Samtidig er smeltende havis og uforutsigbare forhold den største risikofaktoren på det to måneder lange toktet.
– Dette er uten tvil det mest krevende toktet vi noen gang har planlagt. Vi har brukt betydelige ressurser over flere år for å forberede både skipet og mannskapet, og for å oppfylle de formelle kravene som gjelder for polare farvann, sier direktør for Stiftelsen «Statsraad Lehmkuhl» og ekspedisjonsleder for One Ocean Expedition, Haakon Vatle.
Internasjonale studenter og feltarbeid i Arktis
Samtidig regnes toktet som ett av de viktigste i skipets historie. Universitetet i Tromsø har chartret skipet gjennom hele Nordvestpassasjen og tar med seg studenter og forskere fra hele verden for å gi dem førstehåndskunnskap om noen av de mest stressede klimasonene på kloden. Underveis skal studentene kombinere opplæring i tradisjonelt sjømannskap og drift av skipet med undervisning og praktisk feltarbeid. Forskere skal blant kartlegge isforhold, biologisk mangfold og hvordan forurensning påvirker økosystemene i Arktis.

– Deltakerne vil bygge et internasjonalt nettverk som garantert kan bidra positivt til utviklingen i Arktis. Dette er fremtidens forskere og beslutningstakere, og for UiT er toktet en langsiktig investering frem mot det internasjonale polaråret i 2032.
Lærer av urfolks kunnskap
Han understreker at studentene også vil lære av urfolks kunnskap i regionen:
– Flere representanter fra inuittsamfunn deltar på toktet, og UiT inkluderer også samisk deltakelse. Det gir en unik innsikt som vil være verdifull for alle om bord, sier Vatle.
Rute og varighet
Seilasen starter fra Nuuk 5. august og varer i to måneder, med planlagte stopp i blant annet Pond Inlet, Gjøa Haven og Cambridge Bay, før ankomst i Whittier i Alaska 4. oktober. Den går gjennom noen av verdens minst utforskede og mest utilgjengelige farvann.
Forberedelser til polare farvann
Forberedelsene til seilasen i arktiske strøk har vært omfattende. «Statsraad Lehmkuhl» er sertifisert i henhold til Polarkoden, har gjennomgått betydelige tekniske oppgraderinger for mange millioner kroner, og fått nytt sikkerhetsutstyr. Mannskapet har fått opplæring i polaroperasjoner og er godt forberedt på utfordringer som drivis og lang avstand til hjelp og infrastruktur. Det har også vært tett dialog med både norske og canadiske myndigheter i planleggingsfasen.
– Skipet er godkjent for å seile i åpne arktiske farvann, men ikke i islagte områder. Historiske data viser at ruten har vært isfri ni av de ti siste årene i den aktuelle perioden. I det ene året med is, ville vi måtte ha ventet én uke – noe vi har tatt høyde for i ruteplanleggingen, sier Vatle.

Sikkerheteskomite og erfaren islos
Ekspedisjonen har en egen sikkerhetskomité med fagfolk fra One Ocean Expeditions samarbeidspartnere, blant annet Helse Bergen, forskningsinstitusjoner og forsikringsselskaper. Komiteen har vært involvert i planleggingen over lang tid og har jobbet kontinuerlig med risikovurdering og sikkerhetsrutiner. Alle redningsressurser er kartlagt, og det er planlagt for ulike scenarioer.
Om bord er også en av Canadas mest erfarne isloser. Han har deltatt i planleggingen og vil følge hele seilasen. Islosen sin tette kontakt med lokale inuittsamfunn i regionen vil også være en viktig ressurs i løpende vurderinger underveis.
Sikkerheten kommer først
Til tross for omfattende forberedelser er Vatle tydelig på at det fortsatt er naturen som har siste ord.
– Vi har aldri vært bedre forberedt på en seilas, sier ekspedisjonsleder Haakon Vatle.
– Men til syvende og sist er det naturen som avgjør. Dersom isforholdene blir mer krevende enn det vi er sertifisert for, må vi avbryte. Sikkerheten kommer alltid først.