- Står ikke i stil med ambisjonene

- Den riktige tittelen på handlingsplanen bør være: «Regjeringens “handlingsplan” for å vurdere utslippskutt i norsk innenriks sjøfart- og fiskeflåte, der det ligger til rette for det», sier Sigurd Enge til Skipsrevyen.

Han påpeker at man opererer med ulike tall i handlingsplanen. Et sted står det at den politiske ambisjon er å halvere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 i forhold til utslippene i 2005. Et annet sted står det at ambisjonen er å kutte 45%.

- Ambisjonen er det ingenting i veien med men planen for å nå målet står ikke i stil med ambisjonene, mener Enge.

Flere spørsmål enn svar

Enge mener det er flere ting som mangler for å lage en troverdig plan for utslippskutt i denne størrelsesorden.

- Hvor skal det fornybare, utslippsfrie, drivstoffet komme fra? Hvordan skal investeringene i landbasert infrastruktur for fornybar energi gjennomføres, og for hvilke energibærere? Spør han.

I tillegg lurer Enge på hvordan den innenlandske skipsflåten skal få økonomisk bærekraft til å gjennomføre investeringene som skal til.
I 2017 var utslippene på 2,95 mill. tonn CO2-ekvivalenter, en reduksjon på i underkant av 20%. På toppen kommer lystbåt-flåten som har et utslipp på 530 000 tonn CO2-ekvivalenter, hvor planen først og fremst å kartlegge utslipp og reduksjonspotensial og vurdere virkemidler for utslippsreduksjoner.

Når det gjelder de forskjellige fartøygruppene mener Enge at for ferger og hurtigbåter er kanskje det mest positive i planen signaler om støtteordninger for fylkeskommuner som stiller krav til lav- og nullutslippsløsninger.

- For cruisenæringen er regjeringens vilje først og fremst å følge opp vedtak og vurdere å utvide vedtaket for verdensarvfjordene til andre norske fjorder. Det ville vært vanskelig å ikke følge opp dette vedtaket, sier Enge.

For godstransport sjøveien skal regjeringen ta initiativ til å drøfte en mulig intensjonsavtale for flåtefornyelse. Enge mener det er positivt at de ønsker å bruke GIEK, Eksportkreditt og Innovasjon Norge som virkemiddel for flåtefornyelse og at de skal stille krav til nullutslipp i leveranser til det offentlige.

- Ellers er det ingen nye konkrete tiltak og planer, påpeker han.

Offshore og fiske

Offshore petroleumsnæring har de største utslippene fra sine skip. Eneste tiltak i handlingsplanen er å vurdere å innføre krav til nye driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.

- Hvis utslippene skal reduseres med 50% innen 2030 må dermed minst halve offshoreflåten fases ut, fastslår Enge.

Fiskefartøy er en stor fartøykategori i antall som står for nesten 20% av klimagassutslippene. Bellona mener det er positivt at regjeringen ønsker å oppheve avgiftsfritaket for grunnavgiften og CO2 avgiften.

- Men de pengene (mer enn 500 millioner kroner red.anm) må jo brukes til omstilling av flåten og til støtte til nybygg, uttaler Enge.

Grønne havner

Det har i lang tid vært fokus på grønne havner i Norge. Handlingsplanen tar sikte på å legge til rette for rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet.

- Dette er svært positivt og vi forventer at de følger opp med ENOVAs virkemidler slik at både landstrøm til cruise, ladestrøm til skip med batterifremdrift og landstrøm i alle kystrutehavner. Det bør være på plass før 2021 når den nye kystrutekontrakten trår i kraft.

Enge mener Norge har vært i front i utviklingen av LNG som drivstoff til skip og påpeker at om vi fortsatt skal ligge i front, må Norge bygge ut infrastrukturen og øke produksjonskapasiteten på bærekraftig biogass.

- Det trenges en egen strategi for å skalere opp biogassproduksjonen, sier han.

Ellers mener Enge at regjeringens verktøy for å gjennomføre støtte til investeringer og utvikling av nullutslippsteknologi er avgjørende.

- ENOVA har bidratt til viktige investeringer i havner og om bord i skip. ENOVAs videre aktivitet må styrkes for å fylle gapet mellom ambisjon og reelle utslippskutt.

- Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er også nødvendige samarbeidspartnere for alle næringsaktører og forskningsinstitusjoner som ønsker å utvikle teknologi som kan taes i bruk i norsk i norske maritime næringer og det internasjonale markedet. Norsk maritim sektors viktigste oppgave vil være å bidra til eksport av teknologi som kan gjøre også ressurssvake land i stand til å gjennomføre sine forpliktelser i Parisavtalen og i IMO sine målsettinger, avslutter Enge