– Virkeligheten er ikke forenelig med dagens regler

Bakteppet for møtet er at det nasjonale arbeidet med sikkerhet og beredskap må sees i en bredere sikkerhetspolitisk sammenheng.

– Maritim sikkerhet er viktig for Norge, og utfordres nå av en rekke utviklingstrekk, som krig i Midtøsten og påfølgende stengning av Hormuz, av russisk skyggeflåte, og av at det regelbaserte havrettsregimet settes under stadig større press. Dette er problemer Norge ikke løser alene, men hvor det er viktig for oss å samarbeide med nære allierte både i og utenfor NATO-rammen, og i økende grad også med EU gjennom vårt sikkerhets- og forsvarssamarbeid, skrev Statsministerens kontor i invitasjonen.

Leder for Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, var krystallklar i sitt budskap til statsministeren.

Han pekte på at det som opplever som en stor trussel i dag er droner, men at regelverket dessverre er utarbeidet i en annen tid med sikte på helt andre trusler.

– Sivile skip er forsvarsløse mot droner i dag, og beskyttelsesutstyr som skip kunne hatt, eksempelvis jammeutstyr, er ikke forenelig med dagens regler. Vi mener regelverket i stort må gjennomgås og ses i en helhetlig og fremtidsrettet sammenheng, sa Angell på møtet.

Han sa videre at Norge har en av verdens mest varierte og komplette flåter med høyt kompetente sjøfolk i alle ledd. I krig vil den maritime kapasiteten være essensiell for å sikre sivilbefolkningen forsyninger, matproduksjon til havs, samt driften på norsk sokkel.

– Og ikke minst vårt militære forsvar som i liten eller ingen utstrekning har egne transportskip. De er helt og holdent avhengig av nødvendig støtte fra sivil skipsfart, fastslo han.

Feil av historiske dimensjoner

Likevel mener Sjømannsforbundet det ikke finnes en helhetlig plan for maritim beredskap på tvers av departementer og etater. Sentralt her trakk Angell frem en plan for bemanning av skipene.

– Det vil være en feil av historiske dimensjoner å basere norsk totalberedskap på at sjøfolk fra tredjeland skal risikere livet for Norge i krig. Mange nøytrale land vil dessuten neppe tillate at deres borgere jobber på et NATO-skip, påpekte han.

– Full kontroll over skipene har vi bare når de fører norsk flagg. Hele næringen er derfor svært kritisk til at ESA har bedt norske myndigheter om å åpne tilskuddsordningen for alle skip i EU/EØS området. En slik endring vil kunne medføre færre norske skip og sjøfolk. I usikre tider trenger vi mer, ikke mindre forutsigbarhet. Vi har ingen skip og sjøfolk å avse. Norge er heller ikke en del av EUs forsvarssamarbeid som bl.a. innebærer krav til gjensidig støtte. Av den grunn betyr flagget mye mer for Norge. Regjeringen må derfor stå fjellstøtt overfor ESA på at ordningen kun skal gjelde norskregistrerte skip, slik som det alltid har gjort.

Sjømannsforbundet ser med uro på at sjøfolk på sivile skip nesten daglig angripes i Rødehavet, i Persiabukta og i Svartehavet. Bare siden juli i år er over 200 sivile skip angrepet av de krigførende parter i Svartehavet.

– Vi vil derfor be regjeringen om å tenke over de prinsipielle sidene ved at sjøfolk som utelukkende frakter last til sivile kan være et legitimt mål for krigførende parter. Vi stiller oss fullt og helt bak Ukrainas forsvarskamp. Men det faktum at sivile skip og sjøfolk blir gjort til militære mål, må man ha en avklart og gjennomtenkt holdning til. Det har prinsipielle sider både på kort, og ikke minst på lengre sikt.

I fjor ba statsministeren det norske folk om å være forberedt på krig. Det er få andre yrkesgrupper som så kraftig har følt på kroppen hva det vil si å jobbe i krig eller krigsliknende tilstander.

– Vi er villige til å strekke oss langt også i krig. Men sjøfolk etterlyser informasjon fra norske myndigheter om hvilken status de har i krig og hvilke rettigheter og plikter dette medfører. Vi vet heller ikke hvilke arbeidsvilkår som vil gjelde i en krig, eller hvilken oppfølging sjøfolkene og deres nærmeste kan forvente å få både underveis og i etterkant. Med historien til krigsseilerne i bakhodet så mener vi at disse avklaringene bør komme så fort det lar seg gjøre, sa Angell.