Teknologi og politikk på agendaen i Bergen
Hurtigbåtkonferansen 2026 samler i midten av oktober næringen til to dager om teknologisk støttet utkikk, Stad skipstunnel, avgiftspolitikk og Norges maritime beredskap.
Hvordan kan ny teknologi gi bedre utkikk og økt sikkerhet på passasjerfartøy? Hvilke nye transportmuligheter kan Stad skipstunnel åpne langs kysten? Og kan politikere og næring finne en vei videre i striden om CO₂-avgifter, drivstoffkostnader og finansiering av den grønne omstillingen?
Dette er noen av spørsmålene når Hurtigbåtkonferansen 2026 arrangeres på Sandsli i Bergen 15.–16. oktober.
Konferansen samler rederier, fylkeskommuner, myndigheter, verft, utstyrsleverandører, teknologimiljøer og maritime organisasjoner. Årets program retter oppmerksomheten mot utviklingstrekk som kan få stor betydning for fremtidens passasjertransport på sjø.
Teknologisk støttet utkikk presenteres
En av årets store nyhetspresentasjoner handler om teknologisk støttet utkikk for passasjerfartøy.
Massterly vil presentere hvordan kameraer, sensorer og intelligente støttesystemer kan bidra til bedre situasjonsforståelse når omgivelsene er krevende. Teknologien kan oppdage, identifisere og følge objekter rundt fartøyet og gi navigatøren et bedre beslutningsgrunnlag.
Dette er særlig aktuelt for hurtigbåtnæringen.
Rederiene møter økende krav til bemanning, samtidig som tilgangen på kvalifiserte sjøfolk blir stadig mer krevende. Hurtigbåtforbundet mener derfor at ny teknologi må få en tydeligere plass i utviklingen av fremtidens driftsoppsett, for faktisk å øke sikkerheten.
– Teknologien skal støtte menneskene om bord, redusere sårbarheten og bidra til bedre sikkerhet. Presentasjonen kan bli et viktig utgangspunkt for diskusjonen om hvordan passasjerfartøy skal bemannes og opereres i årene som kommer, sier daglig leder Bjarne Rygg i Hurtigbåtforbundet.
Konferansen vil også se nærmere på automasjon og gradvis autonomi, smartere energibruk, redningssystemer og alternative løsninger som kan gjøre driften sikrere og mer effektiv også for mindre passasjerfartøy.
Nye sjøveier gjennom Stad
Stad skipstunnel er blant de største og mest omtalte samferdselsprosjektene i Norge. Under konferansen møtes Kystverket, entreprenørmiljøet, fylkeskommuner, kommuner og rederier for å diskutere hva tunnelen vil bety i praksis.
Spørsmålet handler mest av alt om sjøsikkerhet og en tryggere passering av et værhardt havområde. En skipstunnel kan endre forutsetningene for rutetilbud, korrespondanser, reiseliv og transport mellom Vestlandet og Møre.
Tunnelen kan legge grunnlaget for nye gjennomgående hurtigbåtruter. Reisetiden mellom regionene reduseres. Og mer forutsigbar sjøtransport vil skape et sammenhengende transportsystem mellom Bergen, Nordfjord og Ålesund.
Konferansen skal løfte diskusjonen fra selve byggeprosjektet til mulighetene som oppstår når en tryggere sjøvei blir tilgjengelig.
– Stad skipstunnel må også sees som et transportpolitisk prosjekt. Dersom fylkeskommuner, rederier og andre aktører begynner planleggingen tidlig, vil tunnelen åpne helt nye forbindelser langs kysten, sier Rygg.
Blir avgiftsdebatten avgjort i Bergen?
Avgiftspolitikk blir et annet hovedtema. Høye drivstoffpriser, CO₂-avgift og usikre kompensasjonsordninger har gitt store kostnadsøkninger for passasjerbåtnæringen.
For fartøy som går i offentlig rutetrafikk, kan indeksreguleringen og kompensasjon komme lenge etter at kostnadene har oppstått. Private ruter, turistfartøy og andre kommersielle tilbud har ofte ingen oppdragsgiver som dekker regningen. Der må alt tas over billetten. Samtidig finnes det fremdeles ikke utslippsfrie bærekraftige alternativer som kan erstatte dagens fartøy i alle samband.
Politikere og næringsaktører møtes derfor til avgiftsdebatt under konferansen.
– Saken blir neppe avgjort i formell forstand. Men konferansen kan bli stedet der partiene må svare tydelig på hvordan de vil sikre både utslippskutt og fortsatt passasjertransport langs kysten, sier Rygg.
Sjøforsvaret, trusselbildet og den sivile flåten
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har også gjort beredskap til en sentral del av årets program.
Norge har en lang kyst, spredt bosetting og stor avhengighet av sjøtransport. Hurtigbåter, ambulansebåter, ferger og andre sivile passasjerfartøyer representerer både kompetanse, kapasitet og lokal tilstedeværelse. I en alvorlig krise kan disse ressursene få oppgaver som går langt utover den daglige rutetrafikken.
Sjøforsvaret skal samtidig fornye store deler av fartøysstrukturen. Nye standardfartøy og mindre hurtiggående fartøy vil gi muligheter for samarbeid med norske verft, leverandører og teknologimiljøer som også betjener den sivile flåten.
Under konferansen vil representanter fra Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og fagmiljøer innen cybersikkerhet belyse dagens trusselbilde, flåtefornyelsen og behovet for bedre sivilt-militært samarbeid.
En møteplass for hele næringen
I tillegg til konferanseprogrammet blir det arrangert en fagmesse i hotellets lobbyområde. Her deltar 20 utstillere fra maritime teknologi-, utstyrs- og tjenestemiljøer.
Utstillingen gir deltakerne mulighet til å se nye løsninger, møte leverandører og diskutere konkrete behov direkte med utviklere og fagfolk.
– Hurtigbåtkonferansen skal være et sted der myndigheter og politikere møter dem som driver fartøyene, utvikler teknologien og kjenner utfordringene i praksis. Målet er at deltakerne skal reise hjem med ny kunnskap, nye kontakter og ideer som kan tas videre, sier Bjarne Rygg.
– Påmeldingen er god, men det er fremdeles mulig å booke seg inn ennå noen dager. Vi holder det åpent til det er fullt, avslutter Rygg.
Hurtigbåtkonferansen 2026 arrangeres i Bergen 15.–16. oktober.