Norske verft stenges ute av kvalifikasjonskravene
Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft ber Stortinget gripe inn umiddelbart. Slik prekvalifiseringen fra Forsvarsmateriell (FMA) er utformet, kan ingen norskeide verft delta i konkurransen om å bygge de nye standardiserte fartøyene til Sjøforsvaret og Kystvakten.
Staten har intensjon om å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret og Kystvakten, i tillegg til fartøy for eksport.
– Dette er en helt unik mulighet for norsk industri og norske kystsamfunn. En enstemmig utenriks- og forsvarskomité har slått fast at det av hensyn til nasjonal sikkerhet er avgjørende at fartøyene «utvikles og bygges i Norge av norskkontrollerte virksomheter». Derfor er vi svært overrasket og bekymret over det som nå sendes ut fra Forsvarsmateriell, sier daglig leder Asle B. Strønen i Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft i en pressemelding.
Når ikke kravene
Prekvalifiseringen FMA sendte ut til verftene 4. november 2026 viser at ingen norskeide verft når kravene til omsetning og egenkapital alene.
Selv de tre største norskeide verftene samlet når ikke egenkapitalkravet på én milliard kroner for Marinekontrakten. I et leverandørfellesskap hefter hvert verft solidarisk for hele kontrakten, tilsvarende 21 til nær 270 ganger egen egenkapital.
– Samtidig skriver FMA i prekvalifiseringen at hele skroget kan bygges ved et utenlandsk verft, uten krav om norsk eierskap og uten krav om at skrogene bygges i et NATO-land. Verftene skal ha totalansvar til fastpris, også for design og systemer FMA selv har valgt, og leverandørene har ingen klagerett. Dette er i sum svært alvorlig, sier Strønen
Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft, som representerer 22 verft og et tverrsnitt av norsk skipsbyggingskompetanse, har i en rekke møter med FMA arbeidet for en konstruktiv dialog for å sikre at Stortingets intensjon om norsk verdiskaping, kompetansebygging og totalberedskap blir ivaretatt.
– Vi føler oss lurt og forstår ikke hvorfor det på død og liv er så viktig for FMA å begrense mulighetene for norske verft. Norge har allerede plassert kontrakter på utenlandske verft for langt over 100 milliarder kroner. Akkurat dette oppdraget var det enighet om skulle utføres i Norge for å sikre totalberedskapen til landet som har verdens nest lengste kystlinje. Vi viser til at reell bygging i Norge, inkludert skrog, vil kunne redusere byggetiden for Sjøforsvarets nye standardiserte fartøy i tillegg til å bygge en selvforsyningsgrad og beredskap langs kysten.
– Nå ber vi Stortinget få dette prosjektet på rett kjøl, sier Asle Strønen.
Konkrete krav
Norske Skipsverft ber i brev til Stortinget om at man griper inn og sørger for at regjeringen endrer kvalifikasjonskravene slik at norske verft, alene eller i fellesskap, kan delta på reelle vilkår. Organisasjonen ber også om:
krav som sikrer reell verdiskaping i Norge, blant annet at minst 80 prosent av arbeidstimene utføres i Norge og at all kabeltrekking, inkludert terminering, utføres hos norske verft i Norge.
en rimelig risikodeling mellom staten og verftene
at skrogene i størst mulig grad bygges i Norge, ved norske verft og at norske skrogverft må ikke bindes til én tilbyder, men kunne tilby skrog til alle tilbydere av hovedkontrakten i en åpen konkurranse, gjerne gjennom en egen skrogkontrakt
– Det er oppsiktsvekkende at FMA ser helt bort fra føringene til Stortinget i denne kritisk viktige anskaffelsen. Vi kan ikke levere på verdiskaping langs kysten og bidra til å understøtte kritisk viktig industriell utholdenhet og totalberedskap, hvis regjeringen foretrekker å bygge opp verft i utlandet fremfor i Norge, sier Asle B. Strønen avslutningsvis.