Krigsseilerne vant krigen, tapte freden

Fotografiet er fra M/T «Dalfonn» (bygget i 1928). Motivet viser førstestyrmann Våge (han vi ser ansiktet til) i maskingeværredet på brovingen en gang mellom 1940-43. Dette var skipets første luftforsvar. Fotograf: Egil Bjarne Gripsruds samling/Stavanger maritime museum-MUST.

At krigsseilerne vant krigen, men tapte freden har vært tema mang en gang i Skipsrevyens spalter. Fredag 14. august markerer Stavanger maritime museum krigsseilernes frigjøringsjubileum.

Ordfører Christine Sagen Helgø åpner markeringen kl. 13.00. Som mange vet var det slik at Stillehavskrigen fortsatte til 15. august 1945, først da kapitulerte Japan for de allierte styrkene. For mange sjøfolk varte derfor krigselendighetene lenger enn for dem hjemme.

For noen av krigsseilerne tok det flere år før de kom hjem til Norge. Da returnerte de til et sted hvor folk var opptatt av gjenoppbygging og å etablere en ny hverdag for seg og sine.

For sjøfolkene kom krigens brutalitet langt nærmere enn for den jevne nordmann. Dette gjaldt i begge verdenskrigene; både for dem som seilte fra et nøytralt Norge under 1. Verdenskrig og alle som deltok i de alliertes kamp mot aksemaktene under 2. Verdenskrig. Fra å være sivile arbeidsfolk med et yrke på sjøen, havnet de brått kjempende ved frontlinjene. For mange sjøfolk ble overgangen til etterkrigstidens Norge nærmest uutholdelig, enda flere led i stillhet, likevel dypt preget.

Stavanger maritime museum ønsker å hedre og minnes innsatsen til sjøfolkene på havet, og dem som ventet hjemme, under krigen og i årene som fulgte. Mange familier ble preget av krigsseilernes senskader.

Manusforfatter og regissør Eilert Munch Lund, krigsseiler Olav Vaaga og lokalhistoriker Atle Skarsten er blant detakerne.