Hvem vet hva som skjedde?

Forsvaret har tidligere sagt at det kun er presten og psykologen som har fått vite hva som har skjedd, tror du på det?

Jeg tror sjefen for Sjøforsvaret på hans ord når han sier at han har unngått å snakke med mannskapet for ikke å påvirke dem foran avhørene med politiet og havarikommisjonen sier, Børresen.

Kan det også være en ansvarsfraskrivelse?

Nei, jeg synes sjøforsvarsjefen har tatt klart ansvar. Hans første prioritet har vært omsorg for mannskapene, dernest å sikre de materielle verdiene. Ser man bort fra uheldige valg av underleverandører så blir redningsoperasjonen nå styrt med stø hånd fra Forsvaret, sier Børresen. Ansvaret blir først et spørsmål når det blir klarlagt hva som skjedde.

Boklansering flyttes

Jacob Børresen er bokaktuell med boken om fregatten KNM «Oslo»s forlis ved Marstein fyr utenfor Bergen i 1994, da fregatten etter motorstopp drev på grunn og senere sank.

Opprinnelig var det planlagt boklansering på Haakonsvern den 30. november hvor sjefen for Sjøforsvaret skulle ha vært til stede. Det er nå avlyst med begrunnelsen at det ville være upassende i den foreliggende situasjonen. I stedet skal Børresens bok lanseres i Horten.  

Forsvarsledelsen ble inngående orientert da KNM “Oslo” forliste

-Er det ikke vanlig at flere i Forsvarets ledelse orienteres når det skjer slike hendelser?

-Jo, i alle fall i min tid, sier Børresen, men nå har det jo bare skjedd to ganger tidligere siden andre verdenskrig, så å snakke om hva som er vanlig eller rutine, gir vel kanskje ikke helt mening, men etter KNM «Oslo»s forlis ble ledelsen i Forsvaret inngående orientert om hendelsesforløpet, sier Børresen.

- Generalinspektøren for Sjøforsvaret møtte skipssjefen som gav en detaljert beretning om hva som hadde skjedd. Sjøforsvaret begjærte sjøforklaring, hvor sorenskriveren i Midthordland foretok avhør av nøkkelpersonene og Sjøforsvarets ledelse satte ned en alminnelig undersøkelseskommisjon, og en egen teknisk undersøkelseskommisjon. I dag er sjøforklaringsinstituttet erstattet av en havarikommisjon. Da den alminnelige undersøkelseskommisjonens rapport forelå oversendte generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Kjell Amund Prytz den til Forsvarsminister Jørgen Kosmo i Forsvarsdepartementet. Ekspedisjonssjef Karen Alette Melander stilte under hånden flere oppfølgingsspørsmål til admiralen på vegne av Forsvarsdepartementet, som han så besvarte i tur og orden i den endelige redegjørelsen som ble sendt til departementet.

-Fregattforlis skyldtes rot i Forsvaret

At KNM «Oslo» sank etter grunnstøtingen  i 1994 skyldtes langt på vei den måten som Forsvaret var organisert på, sier Børresen. Etter 1970 hadde ikke forsvarsgrenene lenger noen egen sjef. Fordi forsvarsgrenene kriget med hverandre om ressurser og makt i stedet for å jobbe sammen for et helhetlig forsvar ble det i 1970 etablert en sterk forsvarssjef med en fellesstab, Forsvarets overkommando, og forsvarsgrenenes ansvar ble redusert til styrkeproduksjon – det vil si bemanning, utdanning, trening. Operativ myndighet ble lagt til  ulike operative kommandoer i Sør- og Nord Norge og teknisk fagmyndighet, forvaltning og vedlikehold av materiell ble lagt til en egen forsyningskommando, som i enkelte perioder lå under forsvarssjefen, i andre perioder direkte under Forsvarsdepartementet. Det var dermed ingen som hadde enhetlig kommando i Sjøforsvaret på nivået mellom forsvarssjef og skipssjef, og det førte til handlingslammelse og forvirring etter grunnstøtingen, slik at fregatten til slutt sank. Situasjonen dengang har liten overføringsverdi til dagens situasjon. Det er ryddet opp i hele kommandostrukturen og vi har igjen fått en sjef for Sjøforsvaret og en mer enhetlig forsvarsledelse. Generalinspektørene er borte.

Sjøforsvarets støttelag

-Det som virkelig har betydning for situasjonen i dag er at som en følge av forliset dengang så ble det opprettet Sjøforsvarets støttelag med lege, psykolog og prest. Laget var blant annet i virksomhet da hurtigruteskipet «Nordlys» brant ved kai i Ålesund i 2011, og er også i funksjon nå, sier Børresen.

- Formålet er psykososial støtte eller traumebehandling for å forebygge posttraumatisk stressyndrom. Metoden er å holde mannskapet samlet og sørge for at det fortest mulig kommer ut og seile igjen. Det er selvsagt viktig med den støtte og samtaleterapi som slike fagpersoner kan tilby mannskapene, sier Børresen.

Forbilledlig evakuering

-Når ulykken først skjedde, så var det også en forbilledlig evakuering av mannskapene, sier Børresen. Alt skjedde effektivt og rolig og disiplinert. Alle visste hva de skulle gjøre og alle ble reddet. Dette var også tilfelle i 1994, selv om det dengang gikk et menneskeliv tapt, sier Børresen.