«Helge Ingstad»-saken viser at sjøfolks rettssikkerhet er truet, advarer eksperter

Maritime Logg: Etter ulykken hadde den nå dømte vaktsjefen en uforbeholden opplysningsplikt overfor Havarikommisjonen.

Det har alle sjøfolk som er involvert i ulykker. Hensikten er å kartlegge ulykken og forklaringene skal brukes til å bedre sikkerheten til sjøs.

Forklaringer gitt til Havarikommisjonen, kan ikke brukes i en straffesak som bevis mot den som har avgitt forklaringen.

Likevel ble Havarikommisjonens rapport ofte vist til i rettsakene mot vaktsjefen.

Det får jus-eksperter til å reagere.

Bidrar til sin egen domfellelse

Ikke bare fordi det truer rettsikkerheten til sjøfolk. Det kan også være i strid med menneskerettighetene, på grunn av selvinkrimineringsvernet, retten til å beskytte seg selv mot å gi informasjon eller bevis som kan føre til ens egen straff eller for en senere domfellelse

– Selv om forklaringene til kommisjonen er taushetsbelagte, har rapporten som baserer seg på forklaringene, blitt brukt i rettssaken. Lovgivers intensjon er at Havarikommisjonen ikke skal fordele skyld og ansvar, sier Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund.

Oppsigelser

Havarikommisjonens rapporter brukes også i sivile saker, som ledd i oppsigelsessaker mot sjømenn. Feilen eller unnlatelsen som sjømannen forklarte seg om til kommisjonen, kan dermed vise seg å være oppsigelsesgrunn.

– Jeg har selv opplevd at kun dager etter at kommisjonens utkast til rapport er presentert for berørte parter, blant andre arbeidsgiver, så innkalles sjømannen til drøftelsesmøte hvor arbeidsgiver varsler om mulig oppsigelse, forteller Pettersen i Sjømannsforbundet.

I den senere rettsaken kan Havarikommisjonens beskrivelse og vurderinger av sjømannens handlemåte bli brukt av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver, som har bevisbyrden for at oppsigelsen er saklig, kan på denne måten få god drahjelp av kommisjonens rapport til å oppfylle beviskravet, og sjømannen har ved sin forklaring bidratt til å stå uten jobb, ifølge Pettersen.

Menneskerett

Ingen plikter å gi opplysninger som innebærer at de angir seg selv. Sigmund Simonsen, professor i rettsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, mener det kan være et problem dersom forklaringsplikten kommer i konflikt med selvinkrimineringsvernet.

– Dersom det er konflikt, må selvinkrimineringsvernet gå foran siden det kan forankres i menneskerettighetene, mener han.

Simonsen får støtte av professorkollega, Trond Solvang ved Nordisk institutt for sjørett.

– Rapporten kan brukes indirekte til å fordele skyld og ansvar, avhengig av den bruk rettsaktørene gjør av den, noe som i hovedsak ligger utenfor Havarikommisjonens kontroll, sier Solvang.

– Spørsmålet er hvilke indirekte slutninger om vaktsjefens forhold som kan trekkes av havarikommisjonens rapport, hvis bekrivelsen av det faktiske hendelsesforløp mer eller mindre bygger på vaktsjefens forklaring – som denne var pliktig til å gi til havarikommisjonen, er dette er en juridisk nøtt som i ytterste konsekvens kan bli en sak for Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, sier tidligere general- og statsadvokat Arne Willy Dahl.

Forbud i England

I England slo Høyesterett fast i 2020 at MAIB, tilsvarende Havarikommisjonen, sine rapporter skal være utilgjengelig i maritime tvister.

Der må man søke rettens samtykke for å bruke rapportene i saker som skal fordele skyld og ansvar. Dette var for å sikre best mulig undersøkelse etter ulykker og dermed prioritere sikkerheten.

Advokaten i Sjømannsforbundet mener myndighetene bør vurdere et lignende forbud i Norge.

– Det er ingen andre lover som pålegger en privatperson å avgi forklaringer, som senere kan brukes mot deg selv, sier Terje Hernes Pettersen.

Han påpeker at bruk av Havarikommisjonens rapporter kan føre til redusert skipssikkerhet.

Forklaringer fra de som har vært involvert i en sjøulykke er ofte en nødvendig forutsetning for å avdekke hendelsesforløpet, gi sikkerhetstilrådninger og dermed øke skipssikkerheten.

Hva om denne forutsetningen ikke er til stede, spør NSF-advokaten.

– Når Havarikommisjons rapporter brukes i både straffesaker og sivile saker mot den som har avgitt forklaring, kan det ikke komme som en overraskelse om enkeltpersoner frykter for konsekvensene og i fremtiden vil være tilbakeholdne med å gi alle opplysninger vedkommende sitter inne med til kommisjonen.

Fordekt bruk

Professor Trond Solvang tror ikke forbud er veien å gå. Han mener det er av stor samfunnsmessig verdi at rapportene er offentlige, og et forbud for domstolene ville føre til mer fordekt bruk av rapportens opplysninger, og slik sett mindre transparens.

– Jeg tror det sentrale er at domstolene er bevisst på rapportenes bruksintensjon, slik at de korrigerer partenes overdrevne bruk av rapporter, sier Solvang.

Går utover sikkerhetsarbeid

Direktør i Statens Havarikommisjon, William J. Bertheussen, er godt kjent med problemstillingen.

– Når Havarikommisjonens virke blir trukket inn i rettsprosessen så er det meget uheldig og noe vi ønsker å unngå. Rapporten er kun ment for å bedre sikkerheten, ikke for å fordele skyld og ansvar, sier Bertheussen.

Han ønsker ikke å ta stilling til om det skal være forbud mot bruk av rapporter i retten, da dette må avgjøres på departementsnivå, men er klar på at slik praksisen er i dag kan det gå utover sikkerhetsarbeidet til kommisjonen.

– Det skal være vanntette skott mellom forklaringene til oss og rettsaker og sivile saker. I den grad forklaringene til oss indirekte brukes i rettsaker er det uheldig for sikkerhetsarbeidet. Vi jobber for at disse prosessene skal være adskilt, og med det sikre en best mulig sikkerhetsundersøkelse av ulykkene.

Bertheussen har erfaringer med at påtalemyndighetene venter på Havarikommisjonens rapporter før de tar ut tiltale, noe han mener er svært uheldig og som kan gi et feilsignal.

Loven er ikke evaluert

Maritim Logg har spurt Riksadvokaten om de har noen tanker rundt bruk av Havarikommisjonens rapporter i rettsaker.

De skriver i en epost: «Riksadvokaten gir ikke – i tråd med langvarig praksis – generelle tolkningsuttalelser om gjeldende regelverk. Det er heller ikke naturlig at vi gir en generell vurdering av hvilken risiko det kan være for at selvinkrimineringsvernet fastsatt i sjøloven § 477 tredje ledd settes til side, eller for at en slik eventuell risiko kan gå ut over sikkerhetsarbeid ved at vitner av den grunn vil kunne tenkes å holde tilbake opplysninger. Riksadvokaten legger selvsagt gjeldende regelverk til grunn».

Det er Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter sjøloven § 477. 15 år etter at Havarikommisjonen startet undersøkelser av sjøulykker er loven ikke evaluert.

Maritim Logg har spurt departementet om de vil vurdere en evaluering om bruken av Havarikommisjonens rapporter i rettsaker kan være i strid med rettsikkerheten og menneskerettigheter. De vil ikke svare på dette.

– Departementet bør iverksette en evaluering av lovverket og i den forbindelse utrede et forbud mot bruk av Havarikommisjonens rapporter i straffesaker og sivile saker, avslutter Terje Hernes Pettersen.