Gigawatt trenger megaløft

I mai 2022 lanserte regjeringen en havvindsatsing hvor ambisjonen er at Norge innen 2040 skal tildele områder for 30 GW havvindproduksjon i Norge, som tilsvarer en produksjon på om lag 140 TWh årlig, eller hele Norges kraftforbruk i 2021.

Senere samme år, i desember, kunngjorde myndighetene at havvindnæringen blir en del av

regjeringens eksportsatsinger i eksportreformen «Hele Norge eksporterer». I den forbindelse ble det satt ambisjoner om at den norske leverandørnæringen skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030, noe som er estimert til å innebære en omsetning på om lag 85 milliarder kroner i året. Havvindnæringen i Norge vil, gitt ambisjonene, vokse betydelig i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til tilgangen på kvalifisert kompetanse, både i dag og videre ut i det neste tiåret. For å nå Norges ambisiøse mål og for å sikre en videre vekst i havvindnæringen, er tilgang på relevant og kompetent arbeidskraft essensielt. Basert på myndighetenes ambisjoner, det vil si omsetningsmålsettingen og den planlagte utbyggingen nasjonalt, har vi estimert sysselsettingsbehovet i havvindnæringen i 2030. Våre estimater viser at det i 2030 vil være et behov for nærmere 16 000 sysselsatte i næringen, mens det i 2035 vil være et behov for nærmere 25 000 sysselsatte. 

Kartlagt behov for fremtidig kompetanse

Det er en forventning om økt behov for sysselsatte innen samtlige utdanningsnivåer, men det er særlig på masternivå, bachelornivå og høyere yrkesfaglig nivå at skoen trykker. I perioden fra i dag og frem til 2035 er det en forventning om at antall sysselsatte med en mastergrad, bachelorgrad og høyere yrkesfaglig utdanning vil øke med henholdsvis 6600, 5700 og 4000 årsverk. Forventet utdanningsnivå er innhentet gjennom spørreundersøkelse og intervjuer.

Verdikjeden i havvindnæringen er kompleks og sammensatt av en rekke aktiviteter, og det er stor variasjon i produktene og tjenestene som leveres. Et sentralt funn i vår kartlegging er at dette også reflekteres i utdanningsbehov og sysselsettingsintensitet. Sistnevnte er hensyntatt i de aggregerte tallene. EPCI-leverandører, eiere/operatører og tjenesteleverandører har en forventing om at høyere utdanning (PhD, MSc og BSc) vil utgjøre mer enn 75 prosent av arbeidsstyrken i 2035. På den andre siden forventer aktørene i verdikjeden som havn og logistikk og installasjon og sammenstilling, er det en forventning om at høyere yrkesfaglig utdanning og fagarbeidere/lærlinger vil utgjøre en større andel av det samlede behovet i 2035, tilsvarende drøyt halvparten av arbeidsstyrken.

Enkelte områder skiller seg ut

Kompetansebehovet, målt etter type utdanningsretning innenfor de ulike utdanningsnivåene, favner et bredt spekter av fagdisipliner, men enkelte områder skiller seg likevel ut. Innenfor høyere utdanning fra universitet og høyskole uttrykkes det et særlig behov for ingeniørkompetanse.

Mekanikk og energi- og offshoreteknologi er de ingeniørretningene flest aktører etterspør. Fra høyere yrkesfaglig utdanning er behovet størst for sysselsatte med bakgrunn fra teknologi- og industrifag, samt elektro- og datateknologi. Det samme gjelder for fagarbeidere og lærlinger. Videre finner vi at store deler av kompetansen som etterspørres er disipliner hvor det allerede eksisterer et utdanningstilbud i dag. Det er imidlertid noen aktører som har ytret et behov for å etablere havvindspesifikke fag og studieretninger.

For få studieplasser

Per i dag tyder våre analyser på at utdanningstilbudet er relevant sett opp mot havvindaktørenes kompetansebehov. Dette gjelder både generiske utdanningsretninger som ingeniør, teknologi, økonomi og informasjons- og datateknologi, samt utdanningsretninger spesifikt rettet mot havvindnæringen. Det vi imidlertid finner er at det vil bli et betydelig gap, det vil si et underskudd på relevant kompetanse, som følge av for få studieplasser. For å belyse dette har vi har vi utarbeidet to eksempler, ett relatert til studieplasser på ingeniør- og teknologiske fag

(bachelor og profesjonsstudier) og ett relatert til studieplasser på høyere yrkesfaglig utdanning. Det første eksempelet (ingeniør- og teknologiske fag) viser at det potensielt vil være et behov for å øke antall studieplasser med 380 plasser årlig i perioden 2024 til og med 2028. Det betyr at det i 2028 vil være et behov for omkring 1 900 flere studieplasser sammenlignet med dagens tilbud. For å sette dette i perspektiv, har antall studieplasser på de respektive fagene i snitt økt med 77 plasser årlig i perioden 2012 til 2022. Eksempelet for høyere yrkesfaglig utdanning viser at behovet for antall studieplasser, alt annet likt, blir lavere enn for universitet og høyskoler, da utdanningsløpet tar kortere tid. Videre så vil det ikke være tilstrekkelig å kun øke antall studieplasser, søkermassen må også øke. Det er derfor essensielt å allerede nå begynne å planlegge for å øke antall studieplasser, samt øke rekrutteringen. Dette må gjøres i tett dialog med næringen for å sikre at tilbudet og etterspørselen etter kompetanse utvikles i takt med hverandre. Det er imidlertid behov for flere ansatte i andre næringer også, hvor store deler av kompetansebehovet er det samme som i havvindnæringen. Det betyr at havvindnæringen må konkurrere med andre om den samme kompetansen. 

Det er derfor usikkert hvorvidt havvindaktørene vil få tilgang på nok kompetanse frem mot 2035.