Det rike landet uten penger

Når dette skrives går det et innslag på NRK 1 om at Miljøverndepartementet har 1 milliard kroner mindre å rutte med i år enn i 1996. Selvsagt har det betydning for det marine miljøet; oppgavene er blitt større, utfordringene flere og altså bevilgningene betydelig mindre. Slik er hverdagen i verdens rikeste land. At skole, helse og vegbygging også må sette nødvendige prosjekter “på vent”, lar vi ligge. Vi konsentrerer oss om det marine aspektet.
Samme radiosending forteller at Kina i år øker sitt militærbudsjett til svimlende 306 milliarder kroner. Enkelte analytikere hevder at det egentlige beløpet er nær det dobbelte, sies det i samme sending. Altså: Den nasjonen som bygger ned sin nasjonale miljøverninnsats og kutter dramatisk i sitt eget forsvar (Norge), skal visstnok sende store beløp øremerket miljøtiltak til det landet som kanskje har verdens mest ekspansive militærbudsjett (Kina). Man skal ha sittet mange år i et snevert nettverk østpå for å forstå dét resonnementet...
I det stille er vår Kystvakt sørpå nylig desimert med femti prosent – av økonomiske årsaker. Kontrakten med to av fire havgående kystvaktskip i Sør-Norge er sagt opp. Realiteten er at to gjenværende kystvaktskip har ansvaret for havområdene i hele Sør-Norge. Det er regjeringens fokus på Nordområdene som er årsaken til halveringen i sør. Støtten over statsbudsjettet har ikke økt tilsvarende ambisjonsnivået i nord, og dermed må ressursene flyttes fra sør til nord.
Kystvakten selv fortviler, det bør vi som borgere gjøre også. Dens evne til effektiv assistanse i nødssituasjoner reduseres, dårligere oljevernberedskap og mindre kontroll med tjuvfiske er andre innlysende konsekvenser. Både KV “Eigun” og KV “Lafjord”, som måtte ut av kystvakttjeneste i vinter, hadde oljevernutstyr ombord. Denne kapasiteten er ikke erstattet på noen annen måte. Miljøet blir skadelidende.
Det er selvsagt riktig av regjerningen å satse på større aktivitet i nordområdene. Men det bærer galt avsted når det kuttes i Kystvaktens innsatsstyrke i sør for å få kabalen til å gå opp i nord. Folk flest forstår ikke at verdens rikeste land ikke har økonomi til en skikkelig kystvaktjeneste eller en troverdig Marine.
Vi ønsker imidlertid å gi honnør til det arbeid som gjøres i Kystverket. I kjølvannet av Server-forliset har etaten kommet med en rekke forslag til forbedringer. Gjenoppbyggingen av oljeverndepotet på Fedje skal være godt i gjenge. Depotmannskaper er ansatt og nytt utstyr i bestilling.
Fortsatt er spørsmålet om MTB-våpenets være eller ikke-være uavklart. En teknologisk og militær suksess er foreslått ofret av generalen Sverre Diesen. Forsvarssjefen mener nemlig at hele MTB-prosjektet skal avsluttes – av økonomiske årsaker. – Det er dyrt å være fattig, heter det. Det er heller ikke billig å være rik...
Utslipp fra skipsfarten må ned
På ERFA-konferansen nylig kom det frem klare signaler om at nasjonal og internasjonal skipsfart må belage seg på langt høyere avgiftsnivåer for å få ned utslipp til luft.
I IMO bølger diskusjonene frem og tilbake. Tilsynelatende skjer det lite. EU begynner å miste tålmodigheten og varsler egne regionale tiltak. Konsekvensen blir uansett, enten gjennom IMO eller EU, at skipsnæringen vil omfattes av en ny internasjonal klimaavtale – og at utslipp vil koste!
Utslipp fra skipsfarten vil bli regulert gjennom internasjonale avtaler. Et avgiftsregime tilpasset graden av forurensende utslipp vil bli introdusert. For Norge som en teknologidrevet nasjon er det en fordel med internasjonalt like vilkår. Utvikling av ny teknologi, optimalisert vedlikehold og alternative drivstoffer kan være norske konkurransefortrinn. At hele transportkjeden vil anerkjenne redusert fart som et enkelt, men meget effektivt miljøtiltak, er også ønskelig.
Abs