Økt søkning til Maritim Høgskoleutdanning

Jevnt på Nautisk
Ser man isolert på søkningen til nautiske studier, er det en økning på 13% fra 132 i fjor til 149 i år. I Vestfold er det i år 41 som har søkt på nautikk. Dette er ganske jevnt med de to foregående årene, men en markert nedgang fra situasjonen for 4-5 år siden. I Haugesund er årets søkning på 34, som er temmelig jevnt med de siste 4-5 årene. I Ålesund har søkningen også i år vist en god vekst, slik at det også i år er denne skolen som kan vise til høyeste søkning med 47 på førsteprioritet. Til Tromsø sitt ingeniørbaserte nautikk studium er det i år 27 søkere, mot 24 i fjor. Tromsø har variert litt, men snittet de siste seks årene er 23.

Med andre ord kan alle de nautiske tilbudene kjøres også neste år med relativt god dekning. Disse tallene viser imidlertid ikke det komplette bildet. I tillegg til tallene som er nevnt, kommer skolenes forkurs, ”tress” ordninger og real kompetanse, hvor også mange har søkt på nautisk utenom den vanlige prosessen.

Fra Ålesund meldes det bl.a. at 25 studenter i år har søkt nautisk basert på ”tress”-veien, og følgelig vil den totale søkermasse være noe større enn det som er nevnt over. Når det gjelder maskin, så er det kun Vestfold som kjører dette som høgskole utdanning. I år var det her en nedgang fra 17 til 11, hvilket gjør dette til en temmelig marginal utdanningsvei for det store behovet for maskinister. I snitt har det vært 14 søkere til dette studiet de siste fem årene. Beregner man et lite frafall (noe som er vanlig) vil kanskje skolen vurdere om det er økonomisk forsvarlig å kjøre utdanningen.

Nye tilbud
De fleste skolene leter stadig etter nye bein å stå på. Både i Vestfold og Ålesund satses det på maritim logistikk og økonomi, hvor de to skolene har hhv. 47 og 42 søkere. I tillegg har Ålesund startet et maritimt økonomistudie hvor det i år var 30 søkere. Også i disse fagene ser man en vekst på begge skolene og det er gledelig å se at økningen ikke har gått på bekostning av de nautiske studieretningene.

I den sterke konkurransen med universitetene i inn- og utland, jobber flere av høgskolene med opprettelse av nye studier på mastergrad nivå. På sikt vil dette være nødvendig for å kunne tilby ambisiøse ungdommer et komplett karriereløp. På sikt kan man også se for seg tettere bindinger med universitetene, lengst i så måte har man kanskje kommet i Tromsø hvor styrene i Høgskolen og ved Universitetet har blitt enige om en administrativ sammenslåing i løpet av to år.

I Ålesund og Vestfold har man jobbet med tettere integrasjon mellom Teknisk Fagskole og Høgskolen. I Ålesund er nå fagskolen flyttet til samme område som den relativt nye høgskolen og det er ansatt en person i en koordinerende rolle mellom skolene (MMU). Asgeir Angelsen som er leder i MMU kan også melde om en oppgang for den tekniske fagskolen i Ålesund, hvor det nesten er 120 søkere til nautisk og maskin i år.

Næringsutviklingen i regionene
Ser man på næringsutviklingen i de fire regionene, så kan man kanskje si at søkningen gjenspeiler mye av utviklingen. I Østlandsregionen har de store dominerende rederiene svært liten del nordmenn på skipene, og prosentvis antall sjøfolk i landsdelen har vært dalende i mange år. Det er i så måte symptomatisk at det der har vært problemer å skaffe kadettplasser, samt at det samtidig har blitt nedlagt mange maritime utdanningstilbud, bl.a. i Fredrikstad, Oslo, Arendal, Croftholmen og Kristiansand for å nevne noen.

På Vestlandet, og kanskje særlig på Sunnmøre, har det vært en ekstremt positiv utvikling i offshorerederiene og antall sjøfolk har hatt en svak vekst. Dette er selskaper som opererer svært avanserte skip og hvor man har hatt en bevisst satsing på å rekruttere nordmenn.

Høgskolen i Ålesund har derfor lykkes å skaffe alle sine studenter relevante praksisplasser i denne delen av flåten, samtidig som studentene har fått en rekke spesialkurs, som for eksempel DP, ankerhåndtering, hurtigbåt, ECDIS og AIS, inkludert i studiet.

Skolen i Haugesund opplever også boomen i offshore segmentet og har bl.a. stor aktivitet med å gi DP-kurs. I likhet med Ålesund har også Tromsø satset på simulatorbasert hurtigbåtkurs som nå kjøres rutinemessig på begge stedene. I Haugesund og Ålesund jobbes det dessuten også med å gi kandidatene spesielle farledsbevis for kadetter – en prøveordning som nå utprøves i Kystverket.