Kaptein Einar Sætre i Rederiet Stenersen AS, mener det er viktig både for næringslivet og kulturen å beholde nordmenn om bord. Foto: Sigbjørn Larsen.

- Det er viktigere enn noen gang å rekruttere norske sjøfolk

Det sier kaptein Einar Sætre i Rederiet Stenersen til Skipsrevyen, på besøk i Europas største kjemikaliehavn i Antwerpen. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Skipsrevyen går om bord i tankskipet “Sten Fjeld” tilhørende Rederiet Stenersen, i Antwerpen havn. Om bord treffer vi kaptein Einar Sætre. I syv timer har han seilt opp elven Scheldemed. Han fikk losen om bord ved Steenbank. Etter å ha vært gjennom de gigantiske slusene så har han nå nådd havnen i Antwerpen, som er verdens største kjemikaliehavn etter Houston i Texas.

Skipsrevyen har fått lov til å være med Sjømannskirken om bord på “visitas.” De besøker ofte de norske sjømennene om bord og fungerer nærmest som et ambulerende konsulat i tillegg til å være en kirkelig samtalepartner for de som ønsker det. Vi sklir greit gjennom porten til havnemyndighetene, den norske sjømannskirken er godt kjent i havna, og blir møtt av ny sikkerhetssjekk om bord foretatt av to filippinske sjøfolk.

Over hele dekkshuset står det skrevet “NO SMOKING.” Sigarettgloer, fyrstikker og eksplosive kjemikalier er en dårlig blanding. I stedet byr kaptein Sætre på Freia melkesjokolade fra Norge og nytraktet kaffe. Før var ofte sjømennene i land og spiste vafler i sjømannskirken på frivakta. I våre dager er det vanskeligere å komme seg til og fra skipet. Kjemikaliehavnen i Antwerpen er gigantisk med 350 kilometer kai. 73 millioner tonn flytende væske fraktes til og fra havnen i året. Tankskip på 200.000 tonn kommer inn til kaiene her.

Mister vi norske sjøfolk så mister vi norsk kultur

–  Jeg rådet ikke min egen sønn til å bli sjømann, men han ble det likevel, smiler kapteinen. Ofte faller ikke eplet så langt fra stammen.

– Det er viktigere enn noen gang å rekruttere norske sjøfolk, sier Sætre. – Mister vi de norske sjøfolka så mister vi samtidig noe viktig i vår norske kultur og historie. Bare tenk på hva det har betydd for Norge og det norske samfunnet opp gjennom tidene. Skip og sjø har vært avgjørende for utviklingen av Norge, og er det fortsatt. Derfor er det svært viktig at vi fortsetter å rekruttere nordmenn inn i yrket.

En norsk lærling om bord på tankskipet “Sten Fjeld” har nettopp forlatt skipet og fått seg ny jobb etter endt læretid, og kapteinens klare råd til rederiet og andre norske skip og rederier er å rekruttere flere. Det handler om å opprettholde og utvikle verdifull kompetanse i Norge.

Vi må tenke på sjømannsyrket som et hele

Han er også full av lovord for hva Sjømannskirken betyr for norske sjøfolk. Sjømannskirkene blir ofte vårt andre hjem, sier kaptein Sætre.

– Tenk på hvilke summer flittige kvinneforeninger har samlet inn i årenes løp til redningsselskapet, sjømannshjem og andre gode formål. Langs hele kysten av Norge er det også flittige hender i arbeid på små steder der det finnes sjøfolk og fiskere. Vi må tenke på sjømannsyrket som et hele. Yrket har skapt og skaper tusenvis av verdifulle arbeidsplasser over hele verden for norske sjøfolk. Det har også gitt ringvirkninger i det norske samfunnet i form av både nye kulturelle impulser, skatteinntekter og skapt muligheter for norsk ungdom til å få seg jobb og utdanning og ikke minst erfaring om bord. Mister vi det så mister vi også noe verdifullt av vår egen kultur, sier Sætre.

Store miljømessige forandringer

– Miljømessig har det skjedd store forandringer både om bord og i havn, i de årene jeg har vært sjømann, sier Sætre. – Før kunne vi gå i den engelske kanal og møte en hel tåkebank av illeluktende gass og dieselolje. Slik er det ikke lenger. Det har blitt mye strengere miljøkrav og mye mindre utslipp. Fasilitetene om bord har også blitt mye bedre med hensyn til mannskapslugarer, oppholdsrom og muligheter for trening. Forholdet til røyk og alkohol er også helt annerledes.

– I tillegg har det vært en enorm teknologisk utvikling. I dag kan vi overvåke svært mye ved hjelp av sensorer ombord. Navigasjon, meteorologi, skipstrafikk og havneforhold har blitt mye sikrere. Men fortsatt er det erfaringen ombord som virkelig betyr noe for din kompetanse i sjømannsyrket. Det blir noe helt annet å gjennomføre de ulike oppgaven på et skip enn å sitte på skolepulten eller i simulatorer. Dette er den virkelige verden. Den må du erfare, sier Sætre.

– Ikke noe galt om utenlandske sjøfolk. Det er mange dyktige utenlandske sjøfolk. Vi har flere om bord her, men vi må sørge for at vi også rekrutterer norske sjøfolk ombord på norske skip, slutter Sætre.