- Vi har brukt de verktøyene vi har

-Vi har brukt de verktøyene vi har og skaffet oss nye verktøy også for å hjelpe norske verft gjennom krisen etter oljeprisfallet, sier Røe Isaksen. Vi har utvidet ordningene innenfor Eksportkreditt og GIEK, for å gjøre det gunstigere for norske verft, og også gi støtte til skip som skal gå i trafikk i Norge. Og så bruker vi også de mulighetene vi har til å si at ting skal bygges i Norge. Kystvaktfartøyene bygges i Norge fordi vi har muligheten til å gjøre det, fordi at det er sikkerhets-og beredskapshensyn som tilsier det, sier Røe Isaksen.

Da flaggene gikk til topps i Fosnavågen

– Jeg håper flaggene går til topps i Fosnavågen, sa daværende samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen da han gav konsesjonen for Kystruten til Per Sævik og Havila.

– Det er gledelig at et norsk rederi har lyktes med å nå opp i konkurransen med Hurtigruten AS. Vi har tillit til at Havila-konsernet vil gi de reisende en god opplevelse, sa samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen (Frp).
Statsråden presiserte at Havila er helnorsk, i motsetning til Hurtigruten AS som eies av et London-basert investeringsselskap.

Havila bygger Kystruteskipene i Spania og Tyrkia
Ikke før var blekket tørt på tilsagnsbrevet fra Samferdselsdepartementet om Kystruten til Havila så satt Per Sævik på flyet til Madrid. To av selskapets nye Kystruteskip skal bygges i Spania og to av de nye Kystruteskipene skal bygges i Tyrkia. I følge Per Sævik var det laber interesse blant norske verft om å bygge Kystruteskipene i Norge.

- Vi var i kontakt med norske verft i tilbudsprosessen, men det var laber interesse for å bygge denne tonnasjen hos norske verft, fortalte Havila- sjef Per Sævik til en samlet norsk verftsindustri i Ålesund under verftskonferansen.

Spansk tax-lease

På spørsmål under verftskonferansen om Havila kommer til å benytte seg av Spanias tax-lease ordning svarte Sævik bekreftende.
– Jeg forutsetter at vi kommer til å benytte oss av tax-lease ordningen. Som utgjør 20 prosent på prisen, sier Sævik, og legger til at han både er overrasket over at EU tillater at enkelte land i unionen har slike ordninger, men at han neppe tror at spansk verftsindustri hadde vært konkurransedyktig uten.

– Spansk bruttopris er tett opptil den norske, så det er ikke billig å bygge skip i Spania, sa Sævik.
Norsk industri får likevel sin del av kaken. Hvert skip vil ha utstyr for om lag 275 millioner kroner om bord, hvor en stor del av utstyrspakken vil bestå av norske leverandører, fremholder Sævik.

- Kan ikke konkurrere mot spanske subsidier

- Det er jo ikke så rart at ikke norske verft ønsker å bruke tid og krefter og hundretusener av kroner på å regne på anbud som de på forhånd vet at de ikke kan vinne likevel, som en følge av spanske subsidier, sier Lars Gørvell-Dahl i Norsk Industri, til Skipsrevyen.

Norske verft er på vei opp igjen

-Jeg vet ikke om det at det er laber interesse for å bygge i Norge skyldes at norske verft nå har godt med jobb eller at de ikke har kapasitet eller hva det er for noe, men mitt inntrykk nå er at vi har gode støtteordninger for norske verft og at de er på vei opp igjen fra bølgedalen, sier Røe Isaksen. At ordrereserver og ordretilgangen er god og at mange har jobb i flere år fremover. Ikke bare på skip, men også på rigg og plattformer. Så er det også flere og flere eksempler på at man igjen legger produksjonen til Norge etter dårlige erfaringer i utlandet. Som alle som kjøper bruktbil vet, (og jeg har en del erfaring med det, for jeg er så gerrig at jeg ikke vil bruke mye penger på bil, men alle vet at det å kjøpe billig bil det kan koste mye.) Du får kanskje ikke det du har bestilt. Du får det kanskje ikke levert på tida og du får en kvalitet som ikke den kvaliteten som du har bestilt.

-Min dør er åpen

-Så mitt inntrykk at norske verft har gode ordninger, sier Røe Isaksen. Men når det er sagt så er min dør alltid åpen for den som har gode forslag eller konkrete innspill til hva som kunne vært gjort annerledes.