Gå til innhold
Annonse

Denne uken har vi vært om bord hos offiserer, befal og menige på fregatten KNM «Thor Heyerdahl», før den reiste ut for å delta på en større NATO-øvelse.

Annonse

Fregatten er av Fridtjof Nansen-klassen. Den ble overlevert til Forsvaret fra det spanske verftet Navantia i januar 2011. Ett år forsinket. KNM «Thor Heyerdahl» var da det siste fartøyet i rekken av fem nye fregatter som ble levert til Sjøforsvaret i perioden 2006–2011. 

Fregatten ble døpt og sjøsatt i februar 2009. Gudmor var Elisabeth Heyerdahl Lampe, som er Thor Heyerdahls barnebarn.

Totalprisen for de fem fregattene var 21 milliarder kroner, det største prosjektet i Forsvaret på daværende tidspunkt.

Etter at KNM «Helge Ingstad» forliste i november 2018, er det nå fire igjen. 

Hovedfakta:

  • Navn: KNM «Thor Heyerdahl» 
  • Verft: Navantia, Spania
  • Deplasement: 5 300 tonn
  • Lengde: 134 m
  • Bredde : 16,8 m
  • Dypgang: 7,6 m
  • Framdrift: 2 × BAZAN BRAVO 12V 4.5 MW diesel motorer. 1 × GE LM2500 21.5 MW gassturbin
  • Rekkevidde: 4.500 nm
  • Toppfart: Ca 26 knop. 
  • Overlevert: 2011

Spennende hverdag

Kommandørkaptein Arild Skoge er skipssjef om bord. Han forteller at «Thor Heyerdahl» er det eneste norske marinefartøyet som har sensorer og effektorer i tre dimensjoner. 

- Det betyr at vi kan overvåke det som er under vann, over vann og det som er i luften. I tillegg har vi våpen disponibelt for alle de tre dimensjonene. 

Totalt er det 134 personer om bord på «Thor Heyerdahl» som blir som et lite lokalsamfunn med forskjellige arbeidsoppgaver om bord på fartøyet. 

- Det er nok en spennende og skiftende hverdag for mannskapet. I den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag, så er det mange utfordringe vi blir stilt overfor. Jeg tror vi får vist frem at det er nyttig med et forsvar, sier Skoge. 

Han forteller at fartøyet i en normalsituasjon seiler med diesel fremdrift, levert av de to Bazan Bravo motorene. Men ved behov for større hastighet kan man koble inn en gassturbin. 

- Vi er også utstyrt med baugthruster. Det er spesielt for norske fartøy, og betyr at vi kan komme oss til kai selv, når dybden er god nok. Det gir oss en fleksibilitet sammenlignet med mange andre marinefartøy, forklarer skipssjefen. 

Annonse