Gå til innhold
Annonse

Staten støtter operaen 22 ganger mer enn seilskipene

Annonse

Operaen har fått 6,7 milliarder i støtte fra Kulturdepartementet de siste 15 år. I samme periode har de tre eneste seilskutene som er bevarte fra det som omtales som «gullalderen i norsk sjøfart,»  til sammen mottatt 300 millioner kroner. Operaen spilte inn 173 millioner i inntekter i 2016. Norges maritime sektor sysselsetter 100.000 årsverk og omsetter årlig for 175 milliarder kroner ifølge Norges rederiforbund.

Hvis man setter støtten til den norske opera opp mot støtten til de tre bevarte seilskipene våre, så kunne man kanskje få inntrykk av at Norge var en nasjon av operaelskere. Det er vi nok også, for Operaen hadde 318 786 publikummere i 2016 ifølge operaens årsrapport, som er de siste tallene som er tilgjengelige. Sett i forhold til Norge som sjøfartsnasjon blir imidlertid opera av relativ marginal betydning, skjønt det stolte seilskipet «Nightingale» i sin tid hadde den verdensberømte sangerinnen Jenny Lind som gallionsfigur. Hun ble kalt «Nattergalen» takket være sin vakre stemme.

Kulturdepartementet: Staten betaler nok!

Da Skipsrevyen tok kontakt med Kulturdepartementet, for å få opplysninger om støtten til de norske seilende nasjonalklenodiene, så var ikke departementet snauere enn at de regnet sammen støtten for alle de tre seilskipene til sammen i løpet av de siste 15 år. Den nybakte kulturministeren Trine Skei Grande (V) lot sin politiske rådgiver Frida Blomgren besvare spørsmålene fra Skipsrevyen. – Vi mener at staten ligger på det nivået som er riktig per i dag, svarte Blomgren da Skipsrevyen tok opp støtten til seilskutene på bakgrunn av at Skipsrevyen hadde avdekket at «Christian Radich» manglet 7 millioner kroner for å klare og få endene til å møtes for helårsdrift.

Vidar Pederstad Foto: Stiftelsen Christian Radich
Vidar Pederstad Foto: Stiftelsen Christian Radich

I følge direktør for «Christian Radich», Vidar Pederstad, så risikerer «Christian Radich» å bli liggende i vinteropplag uten mulighet til å utbetale mannskapet årslønninger, dersom ikke pengene kan skaffes til veie. I følge Pederstad så vil det kunne bety at verdifull kompetanse som er avgjørende for å seile «Christian Radich» vil kunne mistes.

Synes å like sammenligningen dårlig

Sammenlikningen med støtten til operaen synes det som om Kulturdepartementet ikke er like glad for, selv om det var Kulturdepartementet selv som satte oss på ideen. For hvor mye hadde operaen da mottatt av støtte de siste 15 år? Dialogen med departementets informasjonsrådgiver Hanne Gjortz forløp ordrett slik, i et redigert utdrag: -Du skal sammenligne støtten til skværriggerne med støtten til Operaen. Det er jo to littforskjellige ting kan man si. – Ja tusen takk. For sammenligningens skyld kunne jeg også få tallet for Stavkirkene, siste 15 år. – Nå er det rett før jeg ber deg bla i budsjettpropene, for det må vi gjøre nemlig. Stavkirkene er Riksantikvarens ansvar. – Du var god til å bla når det gjaldt de siste 15 år for Seilskutene. Så tar jeg til takke med operaen fra deg og spør riksantikvaren om stavkirkene. Tallene for støtten til operaen kom så oversendt fra den pliktoppfyllende og serviceinnstilte (og det er ikke ironisk ment)  pressemedarbeideren Gjortz. Der fremgår det at den norske opera har fått tildelt om lag 6,7 milliarder kroner eller 22 ganger mer i støtte alene, enn det samlede støttebeløpet i samme periode til alle de tre norske seilskutene til sammen.

-Få skip tatt vare på, sier sjøfartsmuseumsdirektør

-Det er få skip som er tatt vare på i Norge tatt i betraktning av hvor stor betydning de har hatt for Norge som en av verdens største sjøfartsnasjoner, sier direktør for Bergens Sjøfartsmuseum  Per Kristian Sebak til Skipsrevyen. Mens den norske opera i Oslo har fått 6,7 MRD i støtte fra staten de siste 15 år har de tre seilskipene «Statsraad Lehmkuhl,» «Sørlandet» og «Christian Radich» til sammen mottatt  300 millioner i støtte i samme periode. – Det er et godt eksempel, sier Sebak. Norges tre seilskuter er unike og de eneste seilskutene fra det som omtales som «gullalderen i norsk sjøfart» på 1950- og 1960-tallet, selv om de riktignok ikke representerer seilskutenes storhetstid på 1800-tallet. Norges tre seilskuter er unike og de eneste vi har fra denne perioden der Norge var en av verdens største sjøfartsnasjoner. Sebak sitter også i styret for Statsraad Lehmkuhl. - Det er egentlig få skip i Norge som er tatt vare på, sier Sebak.  Av handelsskip er det vel nesten ingen. Av dampskip er det også svært få, og de som finnes er først og fremst takket være frivilliges innsats.. Et lyspunkt er «Hestmanden» som har fått offentlig støtte til å settes i stand. - Andre land synes å være flinkere enn oss til å ta vare på sine maritime kulturminner, sier Sebak. I Stockholm ligger dampskipene på rekke og rad som farter rundt med gjester hele året. De populære sildebordene om bord ved juletider er et godt eksempel på hvordan slike kulturminner ikke bare er museumsbåter men faktisk er i daglig bruk. Det er sannsynligvis den beste måten å ta vare på slike skip på. I Kiel benyttes også et godt ivaretatt dampskip til julebord om bord. I Gdansk ligger det et stolt handelsskip ved kai. Jeg skulle gjerne ha hatt et stykkgodsskip eller tankskip fra 1950- 1960-årene å vise frem på Bergen havn, men det virker i dag lite realistisk, sier Sebak. – Er den maritime kulturarven blitt stemoderlig behandlet fra staten i Norge, sammenlignet med for eksempel bondekulturen med alle sine bygdetun og for eksempel støtten til den norske opera? – Det vil jeg ikke ha noen mening om, sier Sebak. Det er imidlertid absolutt et ønske om at Norge tar vare på de få klenodiene vi har av seilskip og dampskip og at vi blir flinkere til å ta vare på vår maritime kulturarv, sier Sebak.