Spionskandale reddet skipet
En av 80-tallets største spionsaker var da en russisk U-båt gikk på grunn like utenfor Karlskrona i Sverige. Lite visste man da, at den saken skulle redde KNM «Hitra» fra å råtne bort
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det historiske skipet:
KNM «Hitra» var en av tre ubåtjagere som den norske marinen fikk som gave av USA i 1943. Totalt ble det bygget 878 slike båter, og flere allierte land gjorde bruk av typen. Skipsdesignet var på ingen måte ny. Helt siden 1917 hadde man bygget denne type fartøy i USA. Skrogene ble bygget i kanadisk furu på eikespant, og hovedskott og forsterkninger av stål. Sivile verft som ikke allerede var opptatt med forsvarskontrakter fikk i oppdrag å bygge båtene.
I den norske marinen ble de benyttet av «Shetlandsgjengen» fra høsten 1943.
«Hitra» kom i tjeneste i oktober 1943 og var i aktiv krigstjeneste frem til krigens slutt i mai 1945. Den hadde da gjort 43 turer fra Shetland til Norge og tilbake.
En av hovedoppgavene for den norske spesialavdelingen på Shetland under andre verdenskrig var å frakte våpen, forsyninger og mannskaper til spesialoppdrag på norskekysten og å hente disse og flyktninger tilbake til Shetland. Storparten av mannskapene som ble satt i land i Norge tilhørte Kompani Linge og hadde som hovedoppgave å drive opplæring av Milorg-grupper, gjøre sabotasjer, eller arbeide som telegrafister.
Innsatsen som denne spesialavdelingene sto for var både bemerkelsesverdig og meget verdifull. I løpet av krigsårene fraktet avdelingen 192 mann og 383 tonn militært utstyr over Nordsjøen og til forskjellige steder på Vestlandet.
73 mann ble sammen med 373 flyktninger bragt tilbake fra Norge til tryggheten på Shetland, senere til England. De første årene brukte avdelingen fiskeskøyter på 92 turer, ti av skøytene gikk tapt og 44 mann ble borte.
De tre Shetlandsbussene gjennomførte tilsammen 115 ekspedisjoner. Av disse regnes 98 tokt som vellykkede, ingen menneskeliv gikk tapt og det var minimale materielle skader.
Krigens slutt og Sverige
Da krigen var over ble «Hitra» satt inn i tjeneste som kystvakt og kystoppsyn frem til 1953 da hun ble lagt i opplag.
En nordmann solgte båtene til svenske båtentusiaster som hadde planer om å lage lystyachter av de tre krigsveteranene. Via svenske eiere, havnet «Hitra» til slutt ved Karlskrona. Den svenske eieren hadde høsten 1968 klare planer for skipet, men mens den lå på havnen i Karlskrona klarte to fjortenåringer å komme seg ombord og åpne bunnventilene og alle vanntette skott, og dermed sank den ved kai.
Og der lå den til en sovjetisk U-båtkaptein gjorde tidenes feilnavigering.
Storpolitikk og tilfeldigheter
Det var en vinterdag i 1982 at en sovjetisk undervannsbåt i Whisky-klassen gikk på grunn i skjærgården utenfor Marinebasen i Karlskrona i Sverige. I noen dager var marinebyen i verdens sentrum. Spøkefullt ble skandalen kalt “whisky on the rocks”.
I flere av reportasjene som ble sendt hjem til Norge dukket det opp et foto av et treskrog.
Den svenske kommandørkaptein Y. Rollof mente at dette kunne være en av de gamle Shetlandsbussene, og nevnte det for en av de norske journalistene. Artikkelen kom på trykk i bladet Farmand, og ble lest av daværende museumssjef, kommandørkaptein Stein Moen, på Marinemuseet i Horten. Han fattet umiddelbar interesse for dette og reiste kort tid senere til havneområdet ved Karlskrona. Han kunne raskt fastslå at den halvt nedsunkne båten måtte være «Hitra». Men, hva skulle man nå gjøre med den?
Båten ble gitt til Marinemuseet i Horten den vinteren. Men før noen rakk å hente den hjem, ble den rent i senk av et annet fartøy i den sterke vinterstormen og hun sank til bunns. Den svenske marinen påtok seg jobben med å heve «Hitra». De kalte det «en øvelse», og satte i gang
Da hun brøt vannflaten var det ikke mue som minnet om den stolte og stramme ubåtjageren som hadde gjort et så viktig arbeid under krigen. Alt av utstyr og inventar var borte, og deler av broen var fullstendig ødelagt. På statsbudsjettet fantes det da ikke penger til en operasjon som redningen av «Hitra» ville innebære. Dermed ble hun liggende nok en vinter, og end mer av dekksplankene og overbygget forsvant.
Hjem til Stord
Våren 1983 ble «Hitra» fraktet til Norge og levert til skipsbygger Gunnar Oma på Stord. Han hadde sett på skroget i Karlskrona og mente at hans verft, Oma Baatbyggeri kunne restaurere skipet.
Sakte, men sikkert, ble båten satt tilbake i sin opprinnelige stand.
Etterhvert satt man igjen med et skipsskrog som nærmet seg ferdig restaurert, men utstyret manglet. Oma brukte mye tid på å skaffe tilbake originaldeler. Det er nesten utrolig at «Hitra» i dag omtrent til minste detalj, er bygget opp av originaldeler åren i aktive tjeneste. Motorene ble skaffet til veie i skipets fødeland, USA.
Etter en landsomfattende innsamlingsaksjon ble det også ryddet plass for noen kroner over forsvarsbudsjettet. Men det var hele tiden en forutsetning at størsteparten av restaureringsbeløpet skulle fremskaffes ved frivillige bidrag. Oppslutningen var overveldende, ikke minst i de bygdene på Vestlandet der «Hitra» under krigen var en hyppig gjest.
Tirsdag 24. mars 1987 ble «Hitra» igjen satt på vannet. En enorm restaurering ved Omas baatbyggeri var avsluttet. Den offisielle overtagelsen skjedde fredsdagen 8. mai 1987.
Pensjonisttilværelsen
Siden 1987 har båten tjenestegjort som museumsskip fra sin base på Haakonsvern ved Bergen. Hele sommeren seiler «Hitra» i gammelt og kjent farvann på Vestlandet, om vinteren tas den opp for vinteropplag og vedlikehold. Båten eies av Marinemuseet i Horten.
