Foto: Marinemuseet

Spionskandale reddet skipet

En av 80-tallets største spionsaker var da en russisk U-båt gikk på grunn like utenfor Karlskrona i Sverige. Lite visste man da, at den saken skulle redde KNM «Hitra» fra å råtne bort

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Skipssjefen:

Skipssjef på «Hitra»  var Ingvald Eidsheim, fra Hosanger på Osterøy. Han ble senere sjef på kongeskipet «Norge». Da han ble pensjonist jobbet han blant annet med restaureringen av sitt gamle skip.

Etter krigen ble han for sin innsats hedret med Krigskorset med sverd. Han mottok også Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Forsvarsmedaljen med stjerne. I tillegg til flere utenlandske utmerkelser

Det historiske skipet:

KNM «Hitra» var en av tre ubåtjagere som den norske marinen fikk som gave av USA i 1943. Totalt ble det bygget 878 slike båter, og flere allierte land gjorde bruk av typen. Skipsdesignet var på ingen måte ny. Helt siden 1917 hadde man bygget denne type fartøy i USA. Skrogene ble bygget i kanadisk furu på eikespant, og hovedskott og forsterkninger av stål. Sivile verft som ikke allerede var opptatt med forsvarskontrakter fikk i oppdrag å bygge båtene.

I den norske marinen ble de benyttet av «Shetlandsgjengen» fra høsten 1943.

Skipssjefen Ingvald Eidsheim i midten. Foto: Marinemuseet

«Hitra» kom i tjeneste i oktober 1943 og var i aktiv krigstjeneste frem til krigens slutt i mai 1945. Den hadde da gjort 43 turer fra Shetland til Norge og tilbake.

En av hovedoppgavene for den norske spesialavdelingen på Shetland under andre verdenskrig var å frakte våpen, forsyninger og mannskaper til spesial­oppdrag på norskekysten og å hente disse og flyktninger tilbake til Shetland. Storparten av mannskapene som ble satt i land i Norge tilhørte Kompani Linge og hadde som hovedoppgave å drive opplæring av Milorg-grupper, gjøre sabotasjer, eller arbeide som telegrafister.

Innsatsen som denne spesialavdelingene sto for var både bemerkelses­verdig og meget verdifull. I løpet av krigsårene fraktet avdelingen 192 mann og 383 tonn militært utstyr over Nordsjøen og til forskjellige steder på Vestlandet.

 73 mann ble sammen med 373 flyktninger bragt tilbake fra Norge til trygg­heten på Shetland, senere til England. De første årene brukte avdelingen fiskeskøyt­er på 92 turer, ti av skøytene gikk tapt og 44 mann ble borte.

De tre Shetlandsbussene gjennomførte tilsammen 115 ekspedisjoner. Av disse regnes 98 tokt som vellykkede, ingen menneskeliv gikk tapt og det var minimale materielle skader.

KNM «Hitra» i Scalloway havn, Shetland, 20. juni 2003 Foto: Wikimedia

Krigens slutt og Sverige

Da krigen var over ble «Hitra» satt inn i tjeneste som kystvakt og kystoppsyn frem til 1953 da hun ble lagt i opplag.

En nordman­n solgte båtene til svenske båtentusiaster som hadde planer om å lage lystyachter av de tre krigsveteranene. Via svenske eiere, hav­net «Hitra» til slutt ved Karlskrona. Den svenske eieren hadde høsten 1968 klare planer for skipet, men mens den lå på havnen i Karlskrona klarte to fjortenåringer å komme seg ombord og åpne bunnventilene og alle vanntette skott, og dermed sank den ved kai.

Og der lå den til en sovjetisk U-båtkaptein gjorde tidenes feilnavigering.

Hovedfakta KNM «Hitra»

Lengde: 111 fot

Bredde: 18 fot

Vekt: 125 dwt

Byggemateriale: Canadisk furu på eikespant.

Maskineri: 2 x 16 sylindrete stjernemotorer med vertikalstående veivaksel type GM-Detroit 16 -184A dieselmotorer på 1250 Ahk.

Fart: 22 knop

Rekkevidde: 2500 nautiske mil med 10 kn

Bemanning: 23 - 25 mann

Bestyrkning: 

1 stk 6 punder (57 mm) Hotchkiss MKVII sjømålskanon.
1 stk Bofors L/60, 40 mm luftvernkanon.
2 x 2 stk 20 mm Oerlicon maskinkanoner.
2 stk 0.5" (I 2,7 mm) vannkjølte Colt mitraljøser.

 

Storpolitikk og tilfeldigheter

Det var en vinterdag i 1982 at en sovjetisk undervannsbåt i Whisky-klassen gikk på grunn i skjærgården utenfor Marinebasen i Karlskrona i Sverige. I noen dager var marinebyen i verdens sentrum. Spøkefullt ble skandalen kalt “whisky on the rocks”.

I flere av reportasjene som ble sendt hjem til Norge dukket det opp et foto av et treskrog. 

Den svenske kommandør­kaptein Y. Rollof mente at dette kunne være en av de gamle Shetlandsbussene, og nevnte det for en av de norske journalistene. Artikkelen kom på trykk i bladet Farmand, og ble lest av daværende museums­sjef, kom­mandørkap­tein Stein Moen, på Marine­museet i Horten. Han fattet umiddelbar interesse for dette og reiste kort tid senere til havneområdet ved Karlskrona. Han kunne raskt fastslå at den halvt nedsunkne båten måtte være «Hitra». Men, hva skulle man nå gjøre med den?

Foto: Marinemuseet

Båten ble gitt til Marinemuseet i Horten den vinteren. Men før noen rakk å hente den hjem, ble den rent i senk av et annet fartøy i den sterke vinterstormen og hun sank til bunns. Den svenske marinen påtok seg jobben med å heve «Hitra». De kalte det «en øvelse», og satte i gang

Da hun brøt vannflaten var det ikke mue som minnet om den stolte og stramme ubåtjageren som hadde gjort et så viktig arbeid under krigen. Alt av utstyr og inventar var borte, og deler av broen var fullstendig ødelagt. På statsbudsjettet fantes det da ikke penger til en operasjon som redningen av «Hitra» ville innebære. Dermed ble hun liggende nok en vinter, og end mer av dekksplankene og overbygget forsvant.

Foto: Marinemuseet

Hjem til Stord

Våren 1983 ble «Hitra» fraktet til Norge og levert til skipsbygger Gunnar Oma på Stord. Han hadde sett på skroget i Karlskrona og mente at hans verft, Oma Baatbyggeri kunne restaurere skipet.

Sakte, men sikkert, ble båten satt tilbake i sin opprinnelige stand.

Etterhvert satt man igjen med et skipsskrog som nærmet seg ferdig restaurert, men utstyret manglet. Oma brukte mye tid på å skaffe tilbake originaldeler. Det er nesten utrolig at «Hitra» i dag omtrent til minste detalj, er bygget opp av originaldeler åren i aktive tjeneste. Motore­ne ble skaffet til veie i skipets fødeland, USA.

Etter en lands­om­fattende innsamlingsaksjon ble det også ryddet plass for noen kroner over forsvars­budsjettet. Men det var hele tiden en forutsetning at størsteparten av restau­reringsbeløpet skulle fremskaffes ved frivillige bidrag. Oppslut­ningen var overvelden­de, ikke minst i de bygdene på Vestlandet der «Hitra» under krigen var en hyppig gjest.

Tirsdag 24. mars 1987 ble «Hitra» igjen satt på vannet. En enorm restaurering ved Omas baatbyggeri var avsluttet. Den offisielle overtagelsen skjedde fredsdagen 8. mai 1987.

Pensjonisttilværelsen

Siden 1987 har båten tjenestegjort som museumsskip fra sin base på Haakonsvern ved Bergen. Hele sommeren seiler «Hitra» i gammelt og kjent farvann på Vest­landet, om vinteren tas den opp for vinteropplag og vedlikehold. Båten eies av Marine­museet i Horten. 

Kilder:

Marinemuseet

Wikipedia