Skifter ut 103 år gamelt stål i "Statsraad Lehmkuhl"

Når "Statsraad Lehmkuhl" ikke er til sjøs, ligger Bergensikonet ved Bradbenken i Bergen. I disse dager jobber tre mann med å klinke nytt stål i rennesteinen på baugen. 

- "Statsraad Lehmkuhl" sto ferdig i Bremerhaven i 1914, og går dermed inn i sin 103. driftssesong, sier Magnus Klepsvik, driftssjef på "Statsraad Lehmkuhl". Han forteller videre at de i årenes løp har skiftet ut veldig lite stål, men at restaureringsarbeidet nå er i gang.

Fartøyet er i drift fra april til desember, og har dermed et relativt kort tidsrom hvert år restaureringsarbeid kan utføres.

- Det vil nok ta minst ti år å restaurere hele båten, vi har en langsiktig plan, forteller Klepsvik.

Både på grunn av den korte tiden til kai, og på grunn av måten det skal gjøres på.

"Statsraad Lehmkuhl" er et klinket stålskip, og det nye stålet skal følgelig også klinkes på plass. Stålklinking er møysommelig og hardt arbeid, som få utfører annet enn på hobbybasis etter at det ble vanlig å sveise.

Sjelden vare

Dåfjorden Slipp og Bredalsholmen fartøyvernsenter er engasjert for å klinke "Statsraaden".

- De er vel de eneste som gjør det på kommersiell basis i dag, mener Klepsvik.

Steinar Andersen, daglig leder i Dåfjorden Slipp, forteller at det begynte med næringsfartøy som fiskerfartøy, men etter å ha gjennomført kurs i klinking har det balet på seg med veteranfartøy. Nå driver de nesten utelukkende med det.

Han har ti mann i sving i Dåfjorden, og sier de har mer enn nok å gjøre. Nå har tre av dem blitt sendt til Bergen sammen med taubåten "Thetis" for å skifte ut rennesteinen i baugen på "Statsraad Lehmkuhl", et arbeid det er satt av drøye to måneder til.

- Det er nesten et lite verft her, midt i Bergen sentrum nå. Vi prøver å prefabrikere mest mulig i Dåfjorden, fordi det støyer ganske mye. Også prøver vi å ikke begynne før i ti-tiden og gi oss rundt tre, sier Andersen som er omgitt av esse, trykkluftshammer og slegge.

Slegga brukes til mothold, noe  — Bård Andersen, Olav Arne Sevdal og Lars Magne Salvesen — de tre som utfører arbeidet er alle enige om er en av de tyngre oppgavene.

Arbeidet er både tyngre, mer tidkrevende og dyrere enn sveisning, men Andersen påpeker at stålet også blir mer elastisk.

Viktig å gjøre det riktig

Det er heller ikke en jobb som kan utføres av hvem som helst.  - Man er nødt til å være litt interessert i gamle båter for å jobbe med dette, understreker Andersen.

For Klepsviks del er det viktig at det blir gjort riktig, og mener det ikke nødvendigvis hadde vært noe mer lønnsomt å gjøre det på en rimeligere eller mer effektiv måte.

- I restaureringsarbeidet de kommende årene er det viktig for oss å bidra til å ivareta de spesialiserte fagmiljøene som finnes, sier Klepsvik og legger til at dersom det ikke hadde blitt gjort skikkelig hadde nok bergenserne sagt klart og tydelig fra.

[gallery td_select_gallery_slide="slide" ids="25268,25273,25272,25284,25274"]