- Rammebetingelsene må være tidsriktige og effektive

- Nå har jeg nylig fått overlevert en svært interessant rapport med forslag til ny havne- og farvannslov. Havnenes mulighet til å ta betalt for enten myndighetsoppgaver i form av avgifter eller tjenester i ordinære priser og vederlag er et aktuelt tema innenfor havne- og farvannslovens bestemmelser. Om jeg kan bidra til å forenkle og legge til rette for en effektiv godstransport med lave kostnader for næringsliv og lave klima- og miljøutslipp gjennom lovverket, er jeg opptatt av å finne mulighetene for dette, skriver Ketil Solvik-Olsen i en e-post til Skipsrevyen.

Stort sett betaling for tjenester

Han mener at dersom man skal nå målene i transportpolitikken, blant annet om økt volum av gods over til sjøtransport, må de rettslige rammebetingelsene for sjøtransport og havner være tidsriktige og effektive. Samtidig maner han til en mer presis omgang av avgiftsbegrepet.

- Både veitransport og skipsfart betaler avgifter. De er både av generell karakter, og mer direkte betaling for tjenester eller bruk av infrastruktur. Betaling for tjenester og bruk av infrastruktur er strengt tatt ikke å regne som avgifter. Fra listen over de 26 avgiftene og vederlagene som sjøtransporten betaler, stort sett betaling for tjenester. For eksempel gjelder dette betaling for bruk av havneinfrastruktur og havnetjenester og losavgifter. Det er få av skipsfartens avgifter som ender i statskassen, skriver Solvik-Olsen. - Veitransport betaler derimot mer i generelle miljøavgifter og betaler også enkelte avgifter som er uavhengig av bruk av veinettet.

-Når det gjelder betalingen til havnen er dette sjøtransportens betaling for havnenes tjenesteproduksjon, skriver statsråden videre.

Vil redusere avgiftsnivået generelt

Deler av havnevederlagene går til å dekke tjenester som veitransporten også må betale for. Omlasting og lagring av gods er tjenester som både veitransporten og sjøtransporten må betale for, påpeker departementet. Veitransporten betaler for denne typen tjenester til en privat terminalleverandør, mens gods som transporteres sjøveien betaler for denne tjenesten til havnen.
- Jeg mener fortsatt at den faktiske avgiftsbelastningen er et hovedpoeng og at antall avgifter ikke er noen god måte å sammenligne rammebetingelsene mellom de to sektorene på. Overordnet sett ønsker jeg å redusere avgiftsnivået generelt, og styrke konkurranseevnen til miljøvennlige transportløsninger. Jeg ønsker også å sikre norske aktører gode konkurranseforhold i møte med utenlandske konkurrenter, avslutter Solvik-Olsen