Politikerne vil ha hånd om havnekapitalen

- Det er et hett politisk tema, som jeg ikke ønsker å si noe om. Det er det eneste Oslos havnesjef Ingvar Mathisen først vil si til Skipsrevyen om forslaget fra lovutvalget som nå ligger på bordet i Samferdselsdepartementet om å “liberalisere havnekapitalen.” Etter å ha tatt opp saken med sin styreleder Roger Schjerva får Skipsrevyen senere tilbud om å ringe ham for å få en kommentar til hvordan Oslo Havn ser på saken.

Oslo havn åpner for kommunalt utbytte under to forutsetninger

- Vi tenker at det ikke er urimelig at det blir åpnet for at kommunen får ta ut utbytte, sier styreleder i Oslo havn Roger Schjerva til Skipsrevyen. Vi tenker oss en adgang til utbytte under to klare forutsetninger. 1. At det settes av tilstrekkelige midler til investering og utvikling for havna, og 2. At adgangen bare gjelder dersom havna har betydelig andre inntekter enn betaling fra havnebrukere, f eks fra eiendom. Vi kan da oppnå to viktige ting. At kommunene blir mer opptatt av at havna får armslag til å drive verdiskapning og at det blir mer ryddighet og åpenhet i de økonomiske forbindelsene mellom havnevirksomheten og den kommunale eieren, sier Schjerva.

-I følge høringssvarene så ønsket Oslo havn en meldeplikt til departementet ved uttak av utbytte, det ønsket ikke politikerne?

- Vi har gitt vårt råd, politikerne bestemmer til slutt, sier Schjerva. Vi mener det er fornuftig at det formaliseres at departementet følger med på kommunenes eventuelle utbytte fra havnene og påser at ikke forutsetningene for utbytte brytes. Nå er det jo i første rekke i de store byene som dette er en aktuell problemstilling. Verdistigningen på havneeiendommene har også samfunnet rundt bidratt til. Det er derfor ikke urimelig at fellesskapet får en andel av den merverdien når den realiseres, sier Schjerva.

Samferdselsdepartementet har ikke konkludert

- Samferdselsdepartementet jobber nå med en ny havne- og farvannslov, sier statssekretær Allan Ellingsen i Samferdselsdepartementet til Skipsrevyen. Vi har hatt forslag på høring og mottatt om lag 125 høringsinnspill. Disse jobber vi nå med å gjennomgå. Jeg registrerer at reguleringene av havnekapitalen er et av de spørsmålene som høringsinstansene er opptatt av, og spørsmål rundt havnekapital er også vurdert i NOU 2018:4 Sjøveien videre. Arbeidet med ferdigstillelse av loven har høy prioritet i departementet, men nøyaktig tidspunkt for når ny lov vil tre i kraft er foreløpig ikke klart, sier Ellingsen.

Hva samferdselsminister Jon Georg Dale fra FRP mener om saken eller hva man politisk kommer til å konkludere med i Samferdselsdepartementet er dermed foreløpig et åpent spørsmål.

Et hett politisk tema

“Liberalisering av havnekapitalen” eller økt politisk råderett over havner, arealer og overskudd er et hett politisk tema. Derfor holder samferdselsministeren foreløpig kortene tett til brystet. Havnene i de store byene er for en stor del gullkantede pengebinger med betydelige årlige millionoverskudd. Salget av verdifulle tomteområder i Oslo havn på Tjuvholmen og Bjørvika har allerede resultert i flere milliarder kroner i inntekter bare fra eiendomssalget. I tillegg kommer skatteinntektene til kommunen fra beboerne. Flere politikere har siklet etter å få kloa i havnekapitalen for å kunne utnytte havneområdene og overskuddet fra havnene også til andre formål.

Raymond vil ha havnepenger

I sitt høringssvar til Samferdselsdepartementet skriver Oslobyrådet blant annet: “Oslo kommune støtter oppmykning av bruken av havnekapitalen og mener det vil gi insentiver for en mer ordinær eieroppfølging av Oslo Havn KF. En mulighet for utbytte vil føre til at det i større grad enn i dag vil bli en reell diskusjon mellom eier og foretak om strategi og investeringsbeslutninger for Oslo havn. Det vil være grunnleggende sunt.” Noen meldeplikt til departementet ved uttak av utbytte, slik Oslo havnestyre foreslår, ønsker de kommunale byrådspolitikerne imidlertid ikke under henvisning til at dette anses som “unødvendig og byråkratisk.”

Sentrale Ap-politikere Skipsrevyen har snakket med virker imidlertid mer betenkt over forslaget. Aps Sverre Myrli sier til Skipsrevyen at partiet vil avvente fremlegget fra regjeringen før de gir sin endelige innstilling til ny havne- og farvannslov. – Vi reiser nå rundt i Norge og snakker med veldig mange havner og kommuner, sier Myrli.

Advarer mot tapping av havna til andre formål

-Det overordnede hensynet er at vi ønsker mer transport over på sjø. Da må vi sikre at havna har utviklingsmuligheter og ikke tappes for ressurser. Så har vi også snakket med kommuner der havna har tatt seg mer til rette og nærmest fungert som en kommune i kommunen. Vi ser havner som oppretter energiselskap og havner som driver med boligutbygging og byutvikling. Gamle havneområder er ofte attraktive sjønære og sentrumsnære områder som er svært ettertraktet for boligområder og annen næringsutvikling. Da er det fremsynt av havna og avvikle slike områder og heller bruke pengene på å utvikle nye havneområder utenfor sentrum, men havna skal ikke drive med byutvikling og bli en stat i staten. Begge hensyn må veies mot hverandre i den nye havne- og farvannsloven. Det må imidlertid aldri bli slik at vi kan ta penger fra havna og bruke på alle mulige andre formål, sier Myrli.  

Frykter at havneinteressene vil tape

Det er lovutvalget som har lagt frem det høyst omdiskuterte forslaget om å liberalisere havnekapitalen. I klartekst betyr det at kommunene selv får større råderett over arealer og inntekter. Forslaget ligger nå  til vurdering i Samferdselsdepartementet. Næringen er sterkt kritiske til forslaget og har gjort felles front for å stoppe forslaget.

- Vi frykter havneinteressene vil tape i kampen mot andre kommunale interesser ved en frigivelse av havnekapitalen, sier Harald Solberg i Norges Rederiforbund, Tor Arne Borge i Kystrederiene, Frode Sund i NHO Sjøfart og Ivar Engan i Maritimt Forum.

I følge dagens havne- og farvannslov skal hanvneområder og havneinntekter brukes til havneformål. I morgen kan det bli slik at politikere kan bruke inntekter fra havnen også til andre gode og samfunnsnyttige formål dersom forslaget blir vedtatt. Havnene genererer millioninntekter hvert år og har verdifulle eiendommer langs sjøsiden og dermed attraktive arealer som for eksempel også kan tenkes benyttet til boligbygging. Inntekter fra fremtidig eiendomssalg og skatteinntekter fra de som får bolig her vil dermed kunne komme samfunnet til gode på en helt annen måte enn tilfellet er i dag. Dette frykter næringen, fordi de da ser for seg at lokale kommunale interesser vil ta over for nasjonale interesser som tilstrekkelig havnekapasitet, nasjonal sikkerhet, beredskap og transportlogistikk.