Kraftig vekst for Grenland havn
Veksten for Grenland havn siste år har vært på 13 prosent. Til sammenligning så har veksten for de seks foregående år i gjennomsnitt vært 3 prosent.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Det er tørrbulk og våtbulk som utgjør veksten, forteller seniorrådgiver Thorkel C. Askildsen hos Kystverket. Tørrbulk er vesentlig kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Herøya mens våtbulk er vesentlig gass og petroleumsprodukter til og fra terminalen på Rafnes.
Totalt gikk det 11,9 millioner tonn inn og ut av Grenland havn i løpet av 2017. Økningen bare i løpet av det siste året er på 1 millioner tonn. Inngående var det 62 prosent tørrbulk, og 32 prosent våtbulk. Det siste er vesentlig gass fra østkysten av USA. Utgående var det 27 prosent våtbulk og 60 prosent tørrbulk.
- Det er bulk som virkelig monner når det gjelder industriarbeidsplasser i Norge, sier Askildsen. Ofte har vi et litt for ensidig fokus på containertrafikken. Det er viktig å få mest mulig av transporten over fra land til sjø, men da er bulktrafikken avgjørende, fremholder Askildsen.
Grenland tredje største havn
Grenland er Norges tredje største havn når det kommer til bulkskip. Bergen ligger desidert på topp takket være Mongstad med 40 millioner tonn. Deretter kommer Narvik som en følge av malmtransporten fra Kiruna med 20 millioner tonn. Deretter følger Grenland. Så følger Tønsberg med Essos anlegg på Slagentangen. Tilbudet er vesentlig for norske industriarbeidsplasser.
Europa, USA og Russland
Ser vi nærmere på AIS-dataene for hvilke land skipene skal til og kommer fra, ser vi at farten til land som Russland, USA, Canada, land rundt Østersjøen, England, Frankrike og Europa dominerer bildet.
