- Ingen maritim redningspakke denne gangen heller

Innleget er skrevet av Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffiserforbund.

I dagens krisepakke velger regjeringen å prioritere næringer som i praksis har fått et yrkesforbud etter innstramninger som følge av Corona-pandemien. Dette er forståelig, men fører til at det nå haster enda mer med gode målrettede tiltak.

Alle som har prøvd å starte en sliten bil vet at det er lettere med litt fart. Når den først har stoppet er det nesten umulig.

Dette er også situasjonen for den store delen av den maritime næringen som sliter. Det er mye som har skjedd på få år som gjør at den nå er på kanten av stupet. Den har møtt oljekrise, sanksjoner, handelskrig og nå en pandemi. Den har klart seg gjennom de tre første, den klarer ikke en fjerde.

Den maritime næringen representerer ikke bare titusenvis av arbeidsplasser i dagens Norge. Den representerer fremtiden. Det er på og i havet en vesentlig del av den fremtidige verdiskapningen til nasjonen vil foregå. Vi vil fortsatt leve av de enorme olje- og gassressursene våre, ressurser som allerede har bygd opp en enestående velferd, men vi vil samtidig se fremover. Vi skal leve av bærekraftige sjømatnæringer, innovasjon og utvikling i verdensklasse, og nye grønne industrieventyr.

Men skal vi klare å bygge en maritim næring for fremtiden må den overleve nåtiden.

Det vi trenger nå er handlekraft. Vi trenger at storting og regjering bevilger midler til en næring i krise. Og det er krise. Rapporten «Effekt av Korona på norsk eksportrettet næringsliv» viser at offshorerederiene i snitt så vidt har nok penger til å betale lønn for fire måneder. Uten målrettede og gode tiltak vil derfor næringen ligge brakk om kort tid.

Vi trenger derfor både raske og langsiktige forslag. Det første, og letteste, myndighetene burde gjøre er å fjerne de restriksjonene som i dag ligger i nettolønnsordningen. Dette vil sørge for at en av de hardest rammede næringene, offshore, vil få en rask forutsigbarhet. Etter dette kan vi se på de langsiktige forslagene. De som ikke bare holder næringen flytende i noen uker, men de som berger den gjennom krisen.

Heller ikke der mangler det på gode tiltak. Fremskrittspartiet har foreslått endringer i petroleumsskatteregimet, Arbeiderpartiet ønsker at de store statseide bedriftene skal avhjelpe leverandørindustrien med nye oppgaver, Senterpartiet vil ha tiltakspakker til industrien og regjeringen styrker lånegarantiordningen. Alle disse er gode tiltak, og de burde innføres. Alle sammen. Samtidig burde man gi lønnstilskudd til bedrifter for å forhindre permisjoner og sørge for en god kompensasjonsordning for refusjon av faste kostnader.

Vi skal yte vår skjerv vi også. Det har vi gjort før, og det skal vi gjøre igjen. Men for at vi skal klare det må vi ha en jobb å gå til.