Fra lovnad til folkegave
Kongeskipet “Norge”Da Prins Carl av Danmark forhandlet med norske myndigheter om bli den ferske nasjonens konge i 1905, ble han lovet "en yacht, utrustet til bruk når det måtte ønskes, på statens bekostning". Men det skulle gå mer enn 40 år før løftet ble oppfylt.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I 1937 ble Kongeskipet Norge bygget, men da som «Philante». Den ble bygget ved Camper and Nicholsons i Gosport, Hampshire som en luksusyacht for Sir Thomas Sopwith. Han var en av Englands mest kjente flykonstruktører, og søkkrik. Da den ble sjøsatt var den en av verdens største.
Den ble opprinnelig bygget som en del av Sopwiths mislykkede forsøk på å vinne seilreggattaen Americas Cup. Den ble da brukt som moderskip for seilbåten «Endavour II». På vei hjem døde skipperen om bord på «Philante», og han ble begravet til sjøs.
I 1939 ble hun brukt som base for organisasjonskomiteen under Teignmouth-regattaen i Devon. Der deltok Sopwith med sin nye seilbåt «Tomahawk». Hele regattaen ble imidlertid stoppet da Tyskland invaderte Polen, 1.september 1939.
Krigsårene
Da krigen brøt ut tok den britiske Admiraliteten kontakt med Sopwith, for å overta yachten. Han godtok å selge den til marinen. Noen kilder hevder derimot at den ble rekvirert, mens andre sier den ble gitt som en gave fra Sopwith.
De første årene ble skipet brukt som eskorteskip for konvoiene over Atlanterhavet, og hadde 7 krysninger av Atlanterhavet. I 1942 ble overført til tjeneste som øvelsesskip for konvoieskorte.
“Philante” sitt siste bidrag i krigen var i mai 1945. Under Admiral Hortons ledelse overså de overgivelsen og avvæpningen av 33 ubåter på nordkysten av Skottland. I 1946 ble hun solgt tilbake til Sopwith. Det til tross for at han allerede hadde skaffet seg en erstatning i «Philante II».
Folkegave
I juli 1947 ble «Philante» kjøpt av norske myndigheter som en gave til Kong Haakon VII. På sin 75 årsdag fikk kongen overlevert en modell av skipet, men det måtte bygges om og pusse opp, før det var klart til å overleveres.
Arkitekt Finn Nilsson var hovedansvarlig for innredningen. På selveste 17. mai 1948 kunne skipssjefen, kommandørkaptein Christian Monsen (1907 – 1966), heise kommandovimpelen for første gang, og 9. juni ble folkegaven overrakt til Kong Haakon.
Skipet fikk navnet «Norge».
Kongeskip
I årene som fulgte brukte Kong Haakon skipet på tokt langs norskekysten og til fjernere farvann. I juni 1955 benyttet Kongen «Norge», da han besøkte Molde. Dette ble hans siste tokt før hans død.
Kong Olav overtok skipet etter sin far i 1957. En teknisk gjennomgang resulterte i en ti-årsplan for oppgradering av skrog og teknisk utstyr. Kong Olav fulgte sin fars tradisjoner og brukte kongeskipet både privat og offisielt.
Brann
Vinteren 1985 lå «Norge» til reparasjon og oppgradering ved Horten Verft. Under sveisearbeider oppsto det en brann som raskt spredte seg til hele skipet. Da brannen ble slukket, var skipet totalt utbrent, men undersøkelser viste at verken skrog eller maskin var påført alvorlige skader. Kong Olav bestemte at skipet skulle gjenoppbygges.
Arkitekt Finn Nilsson fikk på nytt oppgaven som interiørarkitekt. Vel et år etter brannen kunne Kong Olav igjen overta «Norge». Skipet var da i en langt bedre sikkerhetsmessig og teknisk stand enn det hadde vært før brannen.
Kongeskipet i dag
Kong Harald overtok «Norge» ved Kong Olavs død i 1991. Kongen benytter skipet aktivt både ved offisielle reiser i inn- og utland og som base når Kongen deltar i internasjonale regattaer.
Skipet er bemannet med mannskap fra Sjøforsvaret. Besetningen er på 18 befal og 36 vernepliktige. Kongeskipet «Norge» henter hovedtyngden av sitt vernepliktige mannskap fra rekruttskolen KNM Harald Hårfagre i slutten av februar.
Etter oppussing og oppøving åpner sesongen i mai ved Kongens embarkering. Hans Majestet debarkerer vanligvis i september.
