«Haabrand» på prøvetur. Faksimile fra Skipsrevyen nr. 2/3-1972

Første «Pocket Tug» fra Bolsønes Verft

Skipsrevyen 2/3-1972: Nylig ble slepebåten «Haabrand» overlevert til K/S A/S Tore Haaland, Stavanger, fra Bolsønes Verft, Molde. Dette var verftets byggnr. 229 og det hittil minste av de “Pocket Tugs” som verftet har konstruert. Det har derfor fått for-betegnelsen “mini”, altså “Mini Pocket Tug”.

Disse slepebåtene kan leveres i flere utgaver og størrelser. Ideen til denne nye konstruksjonen kom til i 1969 ved en internasjonal slepebåtkonferanse som fant sted i London. Bolsønes Verft var her representert, og man diskuterte bl.a. problemer med bugsering av stadig større tonnasje-enheter i trange farvann.

Målet verftet satte seg etter dette møtet, var en slepebåt med størst mulig hestekrefter i et minst mulig skrog, og med maksimal manøvreringsevne og økt sikkerhet mot kantring.

Karen Haaland var gudmor for «Haabrand». Faksimile fra Skipsrevyen nr. 2/3-1972

«Haabrand»`s prøvetur fant sted 25. februar, og båten ble døpt samme dag av gudmor fru Karen Haaland, gift med skipsreder Jan Tore Haaland, Stavanger. Prøveturen forløp vellykket i alle deler, og fartøyet fikk her demonstrert sine helt spesielle ferdigheter, bl.a. en uvanlig høy manøvreringsevne. Slepebåten er usedvanlig kort - tatt i betraktning dens store maskinkraft - bare 22,5 m o.a., med ekstremt bred og dyp. Skroget har stor fyldighet i forskipet, men et slankt akterskip som gir god slipp til propelleren. Denne er bygget inn i manøvrerbar rordyse, hvor bollard pull er meget høy, hele 28 tonn. Skroget har dessuten et meget bredt hekkparti, noe som gir båten stort moment mot kantring ved sidetrekk på slepelinen. Sidetrekk har medført mange ulykker med slepebåter.

Fartøyet er utstyrt med en Brunvoll styrepropeller i forskipet som ved siden av dyseroret gir det kort skroget en helt usedvanlig manøverevne med en svært liten svingradius, fartøyet snur praktisk talt på sentrum.

Fakta og historie

1972: Levert som «Haabrand» til K/S A/S Jan Tor Haaland & Co., Stavanger
1978: Overført til A/S Haaland & Sønn, Stavanger
1984: Solgt til Jonassen & Østbø A/S, Hundvåg, Stavanger, nytt navn «Roxo»
1999: Solgt til Stavanger Offshore Support A/S, Stavanger
2000: Overført til Jonassen & Østbø A/S, Hundvåg, Stavanger
2001: Solgt til West Marine A/S, Hundvåg, Stavanger
2002: Solgt til Seløy Kystberedskap A/S, Herøy, Stavanger
2002: Overført til Seløy Kystberedskap A/S,Herøy, Sandnessjøen, nytt navn «Nautilus Mammut»
2005: Ommålt: BRUTTO: 100 tonn. NET: 40 tonn
2016: Solgt til VDC Offshore, London, UK, nytt navn «VDC Mammut»
2017: Videre historie ukjent
(Kilde: Sjøhistorie)

Hovedmotoren utvikler 1740 HK ved 900 o/min., lengde o.a. er som nevnt 22,5 m.

Det elektroniske utstyret er av de forskjelligste fabrikat, her finner man Kelvin Hughes ekkolodd, Terma radar, Robertson radiosender og mottaker, samt autopilot AP-6 og 2 stk. Sailor VHF. Alt levert og montert av Stavanger Telesenter.

Denne typen “Mini Tugs”kan også levere med “square cut stem” spesielt godt egnet for push-operasjoner ved bugsering, og den ser i denne utførelsen nesten ut som en bilferge. Fordelen er at den gir stor anleggsflate mot skipssiden på fartøyet man skyver, og man unngår med dette å lage buler når de mange hestekreftene settes inn. Denne utgaven kan også levere med hydraulisk hevbar baugseksjon, hvorved slepebåter med denne i nedsenket posisjon vil bli et mer sjødyktig fartøy. Før push-operasjoner tar til, heves baugseksjonen.

Såvel verksted som rederi var svært fornøyde med resultatene av prøvene, og verftet venter seg meget av denne konstruksjonen i fremtiden. Den store fordelen ved denne konstruksjonen er at det blir en prismessig rimelig bugserbåt i forhold til sin yteevne og effektivitet, samtidig som den løser et aktuelt teknisk behov.

Verkstedet har klart kunststykket og fått en såvel kraftig slepebåt under 100 br.t.-grensen og fartøyet måler 99,98.

Rederiets skipstekniske konsulenter har vært International Ship Consultants, Stavanger.