FLK «Admiralen» - Antarktis første hvalkokeri

Siden slutten av 1960 tallet har oljen flommet inn over fastlands-Norge fra Nordsjøen, og med det, enorme verdier. Oljen har vært med på å bygge opp det velferdssamfunnet vi kjenner i dag. Men, det første olje-eventyret startet på andre siden av jordkloden. Og Sandefjord, er et nøkkelord.

Historiske skip:

Vi snakker selvsagt om hvalfangsten i sør-ishavet. Tusener av norske sjøfolk brukte år av sine liv på denne fangsten, som var det første olje-eventyret for Norge. Denne ukens skip er det aller første hvalkokeriet som opererte i Antarktis, og fikk navnet «Admiralen»

Skipet var bygget ved Pile & Co i Sunderland i 1869 som lasteskip. Navnet hun fikk var DS «Ariande» og gikk i fart for Ryde & Co. I 1873 ble hun solgt til det belgiske postvesenet, før hun bare 2 år senere, i 1875, ble solgt til John Hall Jr. & Co i London, og omdøpt til Gibraltar. Om det var fordi Gibraltar feiret 45 år som britisk kronkoloni dette året, vites ikke.

I 1904 havnet hun på norske hender. Sandefjordsrederen Christen Christensen sitt selskap, AS Ørnen, kjøpte skipet for 3.750 pund, eller drøye 4,5 millioner norske kroner etter dagens valuta. Da det kom til Norge ble det sendt til Framnæs Mekaniske Verksted i Sandefjord. Her ble det bygget om til hvalkokeri, og gitt navnet «Admiralen». Historien om hvordan hun fikk navnet sitt er interessant. Christensen, som elsket selskapeligheter, inviterte alle aksjonærene på stor middag om bord. Med en halv flaske champagne ved hver kuvert skal forslagene til nytt navn på skipet ha vært tallrike. Christensens eget forslag seiret, og skipet fikk navnet «Admiralen».

Hun var utstyrt med hakkekniv med elevator, fire kokekjeler som kunne produserer 120 fat i døgnet og en pressekjele med en kapasitet på 10 fat i døgnet. Den første sesongen opererte hun ved Spitsbergen, men på grunn av fredingen av hvalen langs Finnmarkskysten var konkurransen stor på feltene lenger nord. Sesongen etter bestemte man seg for å prøve lykke i sør.

Til Antarktis

Sammen med to andre hvalbåter dro «Admiralen» på sør-ishavet, inspirert av Carl Anton Larsens etablering av en hvalfangststasjon i Grytviken på Sør-Georgia året før. Kaptein på skipet var Søren Andersen. Han hadde erfaring fra områdene etter å ha seilt med «Jason» i 1892-1894 på hvalfangstekspedisjoner, for å kartlegge hval og selforekomster i området. Om bord var et mannskap på 60, og én passasjer.

Ved Dover førte uvær til at de flere ganger måtte legge bi på grunn av hvalbåtene. Forferdelige regnbyger gjorde det vanskelig å holde den lille flåten samlet, og da begge rorkjettingene på «Admiralen» brakk, ble det virkelig alvorlig. De ble liggende å drive i det sterkt trafikkerte farvannet og måtte uavbrutt sende opp bluss. Nødroret akterut ble gjort i stand, men der var det ikke kompass, så det ble stilt folk langs dekk akterover som kunne formidle ordrene fra kommandobroen. I kaoset kom en av hvalbåtene bort. De fant den ikke igjen før ved 10-tiden neste dag, hvoretter de arbeidet seg opp til Dungeness, gikk til ankers på reden og fikk reparert styreanordningen.

Julaften 1905 ankom «Admiralen» New Island på Falklandsøyene. I løpet av bare en måned fanget hun 40 mindre hval. Deretter fortsatte hun til Admiralty Bay på Sør-Shetlandsøyene for å jakte på større hval. Dermed ble hun det aller første flytende kokeriet som drev fangst i Antarktis.

Det var også dramatisk under fangsten, skriver kaptein Andersen i sine nedtegnelser. Under lensing av en finnhval, kom linen fra hvalbåten «Ørnen» over prammen, og den gikk under hvorved tre mann falt i vannet. Linen måtte kappes og hvalen gikk til bunns, men mannskapet ble heldigvis reddet.

Hjemkomst

Lørdag 24 februar 1906, forlater de Admiralty Bay med 98 hval, og 3.200 fat olje. Om morgenen den 1. juni 1906 ankom ekspedisjonen Sandefjord, og fortøyde ved Fjeldvik. Økonomisk ble sesongen en skuffelse, men erfaringene desto mer verdifulle, og A/S Ørnen skulle bli et av de ganske få pionerselskapene som fortsatt drev hvalfangst lenge etter 2. verdenskrig.

I 1909 ble «Admiralen» solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap i Sandefjord, og deretter til Alaska Whaling CO i 1912. Dette selskapet ble avviklet i 1914, og hun ble solgt til Admiralen A/S, ved John Bryde i Sandefjord. I 1918 ble skipet solgt til Knud Olsvik i Ålesund, før det ble hugget i 1925.

Fakta:

Bruttotonnasje: 1.517

Nettotonnasje: 905

Dødvekt: 1.700

Maskin-/motortype: Compound 2 cylinder.

Maskin-/motor ytelse: NHK 163 IHK 800

Lengde: 77,5 meter

Bredde: 9,8 meter

Dypgang: 5,38 meter

Kilder: Wikipedia, Sandar Historielag, Sjøhistorie

Les også:

«DS Norge» Nasjonens «glemte» skipskatastrofe