Ender sine dager i Thailand

MS «Kong Olav» ble overlevert til Det Stavangerske Dampskibsselskab i april 1964.

Det var bygget ved Bergen Mekaniske Verksteder i Solheimsviken i Bergen, som byggenummer 433. Prisen på skipet endte opp på anselige 16,5 millioner kroner.

Skipet ble bygget for å erstatte «Sanct Svithun»  som forliste i 1962. I en av norgeshistoriens verste skipskatastrofer omkom 41 personer den oktobernatten.

Inn i rute

Den 11. mai 1964 startet MS «Kong Olav» på sin første rundtur i hurtigruten. Fra 1968 til 1972 gikk skipet i ekspressrute med avstikker til Svalbard.

I april 1978 ble hun solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) for 17,5 millioner kroner. Skipet fikk nye skorsteinsfarger, og hjemmehavnen ble fra nå av Stokmarknes.

Årsaken til at Stavangerske bestemte seg for å selge skipet var både fordi rederiet hadde økonomiske problemer, og fordi hurtigruten ikke lenger hadde så stor betydning for hjemfylket.

Skorsteinen var forøvrig bare til pynt, for eksosen ble sluppet ut gjennom aktermasten.

Da det ble levert var skipet sertifisert for 700 passasjerer i innaskjærsfart, 510 i liten kystfart og 186 i internasjonal fart. Køyekapasiteten var 220 fordelt på 1. og 2. plass. Salongene var samlet på ett dekk med 1. plass plassert forut på båtdekket. Akkurat som søsterskipet, MS «Lofoten».

I mars 1986 ble fellesrom og 23 av lugarene oppgradert, i tillegg ble 4 nye lugarer bygget akter på salongdekket. Nå ble også hovedmotoren overhalt, og skipskranen forut ble skiftet ut. Et arbeid som kostet rundt 3,75 millioner kroner.

To år senere fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab. Nok en gang fikk skipet nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn. Denne gang var det Narvik.

20. april 1987 grunnstøtte hun ved Rørvik på grunn av svikt i strømforsyningen.

31. juli 1994 grunnstøtte MS «Kong Olav» ved Florø og ble påført stor skade.

Karrieren slutt

Den 29. april 1997 ankom MS «Kong Olav» Bergen etter sin aller siste rundtur i hurtigruten, og ble etter 33 års tjeneste erstattet av det nybygde hurtigruteskipet MS «Nordnorge». Hun ble deretter lagt ut for salg.

I juli samme året ble det kjent at skipet var solgt til det Honduras-registrerte Andaman Club Co Ltd, med adresse i Bangkok. Om morgenen 2.juli satte det kursen sørover, fremdeles under sitt gamle navn. Planene var å anvende skipet til 2-3 dagers cruise for dykkere og andre turister melle Phuket og Similan Islands i Anadaman-havet på vestkysten av Thailand.

Her var turistsesongen fra oktober til april, meningen var å bruke skipet uten andre vesentlige endringer enn installasjon av air-condition

Skipet skiftet aldri navn, og det endte opp med å ble liggende å forfalle i Thailandsk farvann, på grensen til Myanmar.

I 2007 steg en nordmann om bord i «Kong Olav», for første gang på 10 år. Trønderen Jan-Olav Storli flyttet til Bangkok på 90-tallet, og begynte i 2005 å jobbe som pr-sjef for Thailands største eiendomsutviklingsfirma.

Han hadde i 1987 hatt arbeidsuke om bord på skipet, før han senere jobbet som dekksoffiser på cruisefart over hele verden.

Han prøvde å få til en redningsaksjon. Kjøpe skipet, og bringe det tilbake til Norge.

En annen nordmann, Jan Ivar Furevik, gjorde i 2013 undersøkelser for om det var mulig å bringe skipet tilbake til gammel storhet. Det ble nedslående nyheter. Prisen for å få skipet i en slik stand at det kunne klasses ble beregnet til rundt 200 millioner kroner.

Storli innså da at det ville ikke lykkes å redde skipet. 

– Kampen er over nå – det er ikke noe håp.

Vi får minnes henne slik hun var, og heller støtte de prosjektene som finnes i dag, uttalte han til Sysla i 2015.

Karl Fred Kristensen fra Kragerø, som nå er bosatt i Thailand har klart å redde en rekke kunstgjenstander, fajanse og ikke minst skipsklokken fra «Kong Olav».

Kilder: Wikipedia, NRK, Sysla, Hurtigrutemuseet, Saving Kong Olav