Gå til innhold
Annonse
RV «Kronprins Haakon» reiser snart på tokt til Sørishavet Foto: Vibeke Blich
RV «Kronprins Haakon» reiser snart på tokt til Sørishavet Foto: Vibeke Blich

Rederisjefen i Havforskningsinstituttet innrømmer at de vil gjøre ting annerledes når neste fartøy skal bygges.  – Den måten vi gjennomførte dette prosjektet kommer vi nok ikke til å gjenta, sier han. 

Annonse

Byggingen av «Kronprins Haakon» var preget av kraftige forsinkelser. Det skulle egentlig vært levert i 2015, men først i 2018 kom det til Norge. Heller ikke da var det slutt på problemene. Havforskningsinstituttet oversendte etter overleveringen en liste med en rekke krav og mangler til verftet som har bygget skipet, Fincantieri.

Norske myndigheter holdt igjen 25 millioner Euro. En betydelig del av den opprinnelige kontraktssummen på 175 millioner Euro.

- Vi har lært mye av denne prosessen, innrømmer rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar overfor Skipsrevyen.

Rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar
Rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar

Han tror en del av utfordringene som oppsto kom som en følge av kompleksiteten i skipet. Det var et design som verftet skulle konvertere inn i sine systemer, noe som kan ha vært en ny opplevelse for det italienske verftet.

- Verdens fjerde største skipsbygger er vant til å gjøre alt fra start til slutt. Her kom designet, og et halvferdig produkt inn til dem. Så i begynnelsen var det mye frem og tilbake mellom verftet og Rolls Royce Marine som har designet båten, sier Nieuwejaar.

Han påpeker at forskningsfartøyer er mye mer komplekse enn de fleste verft vet og forstår på forhånd, og sammenligner det med å være skredder.

- Jeg tror det er veldig få verft som har tjent penger på å bygge slike fartøy, fordi de undervurderer kompleksiteten i det. Det ble i denne omgang veldig mange forsinkelser og bortkasta tid og penger.

Forstår jeg deg slik, at dere ikke vil gjennomføre neste prosjekt på samme måte?

- Ja, den måten vi gjennomførte dette prosjektet kommer vi nok ikke til å gjenta, det innrømmer vi. Jeg vil anbefale andre som skal bygge forskningsfartøy om å styre klar av de store verftskonsortiene, og heller velge de mindre verftene som er vant til å bygge “one of a kind”, sier Nieuwejaar som tror dette er det vanskeligste prosjektet han har vært med på.

Prinsesse Ingrid Alexandra var gudmor for «Kronprins Haakon» Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet
Prinsesse Ingrid Alexandra var gudmor for «Kronprins Haakon» Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

Selv om det har vært mye styr i forbindelse med byggingen og klargjøringen av RV «Kronprins Haakon» er Nieuwejaar stolt over skipet han skal sende på tokt til sørishavet.

- Det er blitt en fantastisk flott båt. Mye vil jeg påstå ligger i designet, og de norske underleverandørene. Det er bedre enn jeg turte håpe på egentlig, uttrykker Nieuwejaar.

Skipet seilte ut på sitt første tokt i oktober, og tilbakemeldingene fra både mannskap og forskere er gjennomgående positivt.

- Det er først når forskerne kommer om bord og ser hva vi har bygget for dem at de skjønner hvor flott det er.

Nieuwejaar forteller at man ikke skal være redd for at skipet skal bli arbeidsledig med det første.

- Det meste er langtidsplanlagt, og forskerne søker om plass i august året før. Så lager vi et program som er klart i slutten av oktober. Og når vi kommer til april, så starter jobben med å planlegge det neste året igjen. Uansett er det slik at det er langt flere som ønsker plass på de havgående fartøyene, enn vi har plass til, sier han.

Annonse