Departementet møtte kystrute-kommunene
Samferdselsdepartementet møtte torsdag representanter for de 34 havnene der Kystrute Bergen - Kirkenes har stoppested. Formålet med møtet var for å informere om de nye reglene som kommer med den nye konsesjonen som starter 1. januar 2021.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Statsråden måtte på kort varsel avlyse sin egen deltagelse på møtet, og sendte i stedet Statssekretær Anders B. Werp (H).
-Vi har store og sterke felles interesser fra departementet, og dere som havneeiere, med at vi får dette tilbudet til å fungere, sa Werp til de fremmøtte.
Hurtigruten AS skal operere sju skip på strekningen, mens Havila kommer inn med fire nye skip. Kontrakten starter 1. januar 2021 og varer i 10 år.
-Vi har tro på at to aktører kan være med å utvikle hverandre, og drive hverandre frem, i sunn konkurranse, sa Werp.
Miljøbonus
Temaet om en såkalt miljøbonus var ikke blitt tatt opp under forhandlingene om de nye kontraktene. Det blir derimot tatt opp nå, kunne Werp fortelle.
-Dette er for at vi ønsker å tilby en fremtidsrettet Kystrute som kan dokumentere også at vi ivaretar viktige lokale og nasjonale hensyn når det gjelder miljøperspektivet.
Statssekretæren påpekte at de 34 havnene vil være vertskap for en viktig statlig tjeneste som også skal leve i et partnerskap med den kommersiell tjeneste.
- Dere vil ha to viktige roller. Både den kollektivtrafikk-messige delen som går på det statlige kjøpet, og den kommersielle som går på turister. Men det er ikke lett å trekke eksakte grenser for hvem som er hva, men det er kanskje ikke så viktig for dere som kommuner heller, sa Werp.
Stiller krav
Samferdselsdepartementet stiller krav til de to rederiene om at de både skal ha felles ruteplan, og samarbeide om felles informasjon til de reisende og godstransporten.
- De må finne frem til løsninger som sikrer at tjenesten fremstår som enhetlig og effektiv, sa Siri Steinnes.
Departementet har tidligere vært klar på at skipene skal være tilrettelagt for landstrøm. På møtet i dag, sa Steinnes at skipene skal benytte seg av landstrøm; ”der infrastrukturen legger til rette for det”.
- Vi stiller også krav om at skipene skal benytte seg av eksisterende anlegg og terminaler. Det innebærer at rederiene selv må legge til rette for at skipene kan benytte denne infrastrukturen, eller ha dialog med havnene om tilpasninger, sa Steinnes.
