De gåtefulle vrakene i Hardangerfjorden
31 vrak, dampbåt, krigsskip, dumpede skip, kanon, luftvernskyts, skovlhjul og champagneflaske. Det er noen av funnene marinarkeologene har gjort etter å ha kartlagt en smal stripe på 200 meter i Hardangerfjorden fra Bømlo til Norheimsund.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
– Potensialet for å finne flere uregistrerte og spennende vrak er derfor fortsatt enormt, sier Tord Karlsen fra Bergens Sjøfartsmuseum.
Takket være Northconnect som skal legge kabel til Skottland og inviterte marinarkeologene fra Bergens Sjøfartsmuseum om bord, så har marinarkeologene kartlagt 31 vrak i Hardangerfjorden. Sjøbunnen som er kartlagt er en smal stripe på 200 meters bredde i den, flere steder, kilometer brede fjorden som har dybder helt ned til 800 meter. Potensialet for å finne flere spennende og uregistrerte vrak er derfor fortsatt enormt, ifølge marinarkeolog Tord Karlsen ved Bergens Sjøfartsmuseum som har deltatt i prosjektet.
Krigsforlis
-Noen steder har vi forlisrapporter å støtte oss til, men flere ganger kan vi finne vrakene flere kilometer unna fra der rapportene hevder at de har gått ned, forteller Karlsen. Noen ganger kan vi også måtte omskrive andre deler av historien takket være funnene. Da vi fant det tyske krigsskipet M 489, en minesveiper som gikk ned 23. desember 1944, så vi raskt at flere andre ting som var ført i forlisrapporten i tillegg til at stedet som var oppgitt der den sank var feil, heller ikke stemte. Det stod at bakken var blåst av skipet, men det var baugen som var eksplodert. Stikkflammen skal ha stått 40 meter opp i været. Av de 79 om bord berget 29 livet. Tyskland utbetalte 25 kroner per lik. En fisker samlet opp de døde og stilte de opp langs fjøsveggen. Da tyskerne kom for å hente dem, var det flere som var borte. Teorien er at noen hadde stjålet likene for å levere dem inn i sitt område, sier Karlsen.
«Stril Explorer»
-Det kombinerte damp-og seilskipet «Stril Explorer» var på vei til Skottland med tømmer da det sank med svensk mannskap og en norsk matros og norsk los om bord. Matrosen klarte å få kastet en bergingsline i land. Alle om bord ble reddet. Men da de overlevende klarte å ta seg fram til folk, en landhandler på det nærmeste neset, så fikk bare de norske skipbrudne lov å komme inn, svenskene måtte dra videre gjennomvåte, utslitte og kalde, for de fikk ikke lov å «betrede hans terskel». Heldigvis kom de i hus hos noen mindre bemidlede mennesker noen hus bortenfor og ble tatt godt imot, forteller han.
Havet som dumpingplass
Av de 31 skipene er det 24 vrak som marinarkeologene har klassifisert som dumpede skip, uten at det finnes noen forlisrapporter på flere av dem. Et av skipene som er navngitt i rapporten har for noe tid siden lagt til kai i Bergen, og må ifølge Tord Karlsen, ha blitt borte en mørk natt. Det er ingen forlisrapport på fartøyet.
De gåtefulle vrakene i Hardangerfjorden
Mange av vrakene er ikke tidligere registrert og det finnes hverken forlisrapporter eller annen informasjon om dem. Et vrak, trolig fra 1800 tallet, 46 meter langt, har for eksempel funnet sin våte grav uten at noen i dag vet mer om skipet, mannskap eller last, eller hvorfor det gikk ned.
– Ved å registrere vrakene så vet vi alle fall hvor de ligger og kan unngå at de ødelegges for fremtiden, sier Karlsen. Det er vår felles eiendom og ved å undersøke vrakene nærmere kan vi få mye informasjon om forliset, lasten, sjøfolkene om bord og kulturelle, økonomisk og sosiale forhold. Et vrak kan selvsagt også inneholde mange spennende og verdifulle gjenstander. Derfor er funnsteder og noe informasjon fra rapporten forbeholdt myndighetene, avslutter han.
