Gå til innhold
Annonse
Utvalg foreslår å styrke norsk sjøoffisersutdanning med mer praksis, etter  ha sett nærmere på åtte internasjonale, maritime utdanningsinatitusjone. Illustrasjonsfoto: Kapteinen på broen til MS Nordkapp
Utvalg foreslår å styrke norsk sjøoffisersutdanning med mer praksis, etter ha sett nærmere på åtte internasjonale, maritime utdanningsinatitusjone. Illustrasjonsfoto: Kapteinen på broen til MS Nordkapp
Annonse

En arbeidsgruppe har vurdert fire norske offisersutdanninger opp mot de beste utenlandske. Blant annet foreslås det et fjerde praksisår i utdanningen av fremtidens norske sjøfolk.

Av: Tor H. Monsen

Som Skipsrevyen tidligere har omtalt, stod 58 kandidater igjen på land i 2017 uten praksisplass. Ikke alle rederiene er like flinke til å være med på kompetansedugnaden, uttalte Maritimt forum.

En utvidelse fra tre til fire år skal inkludere praksis som en del av utdanningen ved de fire norske høyskolene som i dag utdanner skipsoffiserer.

Mer lik andre land

Arbeidsgruppen, bestående av fagfolk fra de fire høyskolene, har sammenlignet norsk offisersutdanning med åtte topprogrammer ute i verden. Fire befinner seg i Europa, to på det amerikanske kontinent og to i Asia. Disse institusjonene befinner seg i land med sterke maritime tradisjoner og som utdanner mange sjøfolk på verdenshavene, og gir derfor en god pekepinn på kvaliteten på norske utdanninger.

Det er spesielt innenfor to hovedområder der utdanningen ligger bak de beste, mener universitetslektor Tron Resnes på vegne av arbeidsgruppen bak rapporten.

- Det gjelder integrert praksis. Studentene som blir tatt opp på studiet har en garanti at utdanningsløpet fører fram til et sertifikat. I dag er de mer eller mindre overlatt til å skaffe seg praksisen som kreves for å løse sertifikatet. Integrert praksis vil styrke teorifagene i utdanningen. Og det gjelder kompetanse. Sett under ett så ligger de norske utdanningsinstitusjonene etter når det gjelder personell med relevant forskerkompetanse, særlig når det gjelder kombinasjonen management CoC (Certificates of Competence. Journ.anm.) og PhD. Dette begrenser både mulighetene til relevant forskning og å gjøre undervisningen forskningsbasert, mener Resnes.

Innenfor et sentralt område er den norske utdanningen langt framme: Bruken av simulatorer både når det gjelder å integrere simulatorbruken i de enkelte fag og å bruke simulatorer i hele studieløpet, understreker han. Utdanningen i Norge er treårig (bachelor) og teoribasert. Etter endt utdanning går kandidatene inn i praksis om bord på norske skip. Men dette er langt fra den eneste måten å organisere offisersutdanningen på. Arbeidsgruppen bak undersøkelsen slår fast at den norske, treårige modellen - uten praksis – står i kontrast til hvordan man organiserer utdanningen ute i verden.

- Vi anbefaler at norske institusjoner, sammen med relevante myndigheter og bransjen, starter en prosess for å evaluere innlemmelse av et fjerde år med integrert praksis, slår arbeidsgruppen fast.

Realfag og engelsk

I rapporten, som er bestilt av et prosjekt finansiert av Kunnskapsdepartementet, foreslås det dessuten å undersøke mulighetene for å øke opptakskravene. Realfagskompetanse er høyt etterspurt, også innen maritime utdanninger. Arbeidsgruppens sterke anbefaling er å holde opptakskravene på nivå med tilsvarende utenlandske utdanninger, eller høyere. Rapporten anbefaler også en å undersøke hvorvidt norske kadetters engelskkunnskaper er tilstrekkelige.

Forsvaret går motsatt vei

Forsvaret går motsatt vei i forhold til anbefalingene for sivil offisersutdanning. Langtidsplanen for forsvaret har vedtatt å redusere Sjøkrigskolens kadettutdanning fra fire, til tre år. Endringene er drevet fram av behovet for økonomiske innsparinger.

- Jeg er bekymret for utdanningens integrerte praksis og for vår rekruttering, sier kommandørkaptein Bjørn Terjesen, som er ansvarlig for sjømakt og ledelse ved Sjøkrigsskolen.

Regjeringen ønsker topputdanning

MARKOM2020 ble startet av Kunnskapsdepartementet med mål om å løfte norsk maritim utdanning opp på internasjonalt toppnivå. Prosjektet omfatter NTNU i Ålesund, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Sørøst-Norge samt Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Det er MARKOM2020 som har bestilt undersøkelsen.