Illustrasjon av den nordlige sjørute Illustrasjon: Said Kalil

- Trafikken vil øke i den nordlige sjørute

- Fjoråret var svært godt for den nordlige sjøruten og ikke minst vårt firma, sier Mikhail Belkin viseadministrerende direktør i Rosatomflot til Skipsrevyen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I 2017 ble det fraktet 10,7 millioner tonn last gjennom den nordlige sjøruten. Det er en økning fra 7,5 millioner året før. Med assistanse fra atomisbrytere så man 492 skip, med en total tonnasje på 7,17 millioner tonn. Også det var en økning fra de 410 skipene, på 5,28 millioner tonn i 2016.

- I 2017 var vi ferdige med planlagt vedlikehold for å forlenge levetiden på våre atomisbrytere «Vaigach» og «Taimyr» med fem år. Den planlagte gjennomføringen av programmet for å forlenge reaktoranleggets levetid gjør at Rosatomflot helt utelukker forekomsten av den såkalte "isbryten", fremholder Belkin.

I september i fjor ble atomisbryteren, «Siberia» sjøsatt. Den er planlagt levert i november 2020. Før dét skal atomisbryteren «Arktika» leveres i løpet av sommeren 2019, og «Ural» er ventet levert i 2021.

Mikhail Belkin viseadministrerende direktør i Rosatomflot

Fortsatt positivt for Rosatomflot

Mikhail Belkin ser positivt på 2018, og tror det vil bli et godt år for rederiet.

- Etter vår oppfatning vil den positive utviklingen av den nordlige sjørute, og arbeidet med å inngå langsiktige kontrakter knyttet til levering av isbrytertjenester under implementering av store prosjekter i den russiske delen av arktiske sone, tillate oss å opprettholde og øke vekstraten i alle hovedområder retninger av våre aktiviteter i 2018, mener Belkin, som tror behovet for fartøy-assistanse bare vil øke.
Uhindret passasje gjennom den nordlige sjøruten er bare mulig om sommeren. Om vinteren er transittrafikken til fartøyer ledsaget av atomisbrytere risikabelt, særlig på grunn av isforholdene i Arktis, som er vanskelig å forutsi, påpeker Belkin.

- Valg av transittrute påvirkes også av kravene til fartøy og personell, forteller han.

I tillegg til den obligatoriske eskorten av isbrytere er det høyt drivstofforbruk basert på tonnasjen på fartøy med isbryterdesign og kostnaden for drivstoff egnet for bruk i arktiske farvann. De inkluderer også høye priser på vareforsikring og leveringstid, samt spesielle krav til personell.

- Navigering i Arktis forhold krever at fartøyets mannskap har en avansert opplæring, noe som øker kostnadene for personell og selve transporten, fremholder han.

Han er ikke enig i miljøorganisasjonene som har uttrykt bekymring for den økende trafikken på ruten.

- Atomisbrytere er nullutslippsfartøy som ikke har behov for etterfylling på opp mot fem år. Fordelene med skip som drives av atomkraft i arktiske farvann er innlysende, spesielt med tanke på den høye graden av autonomi på fartøyene, sier han.

Kostnadseffektiv transport

Mikhail Belkin og Rosatomflot mener det er svært kostnadseffektivt å velge den nordlige sjørute fremfor landbasert transport, selv på vinterstid. Han påpeker at investeringene i den maritime infrastrukturen er betydelig lavere enn prosjekter på land, siden transportvolumet begrenses av kapasiteten på jernbanenettet.

- Utsiktene for utviklingen av den nordlige sjørute, ikke bare i utvidelsen av kabotasjetransporten, men også i å sikre transporten for import- og eksportflyten av utenrikshandel er ventet å øke, sier Belkin som forteller at at det ikke bare er russiske og europeiske selskaper som ser fordelen med den nordlige sjørute.

- Bedrifter fra Kina, Japan, og Sør-Korea ser på ruten som et alternativ til Suezkanalen. Spesielt har den kinesiske siden lenge uttalt at de er rede til å bruke den nordlige sjøruten for å transportere 10 - 15% av sin eksport. Bare de siste fire årene har kinesiske selskaper transportert mer enn 900.000 tonn last gjennom denne ruten, avslutter Belkin.