
Kampen om lasten
- Dette er regjeringens siste mulighet til å oppfylle løftene fra Soria Moria om å flytte mer frakt av gods fra vei til kjøl, skriver Ole Sævild, leder for Gruppe for Short Sea i Rederiforbundet. Fredag legger regjeringen frem forslag til Nasjonal Transportplan 2010-2019.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Du ser oss langs kysten, i havner og ute på havet. Varene vi frakter er viktige deler av ditt daglige liv. I den globaliserte verdenshandelen stammer det meste vi omgir oss med fra de fleste verdenshjørner. Internasjonal skipsfart frakter 90 prosent av verdens handel.
Shortsea, eller nærskipsfarten, binder landet vårt sammen med fastlands-Europa gjennom å frakte blant annet matvarer til butikkene, gass til industrien, metaller, biler og maskiner til norske bedrifter. Nærskipsfarten frakter det meste som vi omgir oss med i hverdagen, og det på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Våre skip erstatter allerede flere tusen vogntog i året som ellers ville stanget i kø ut av Bergen sentrum, i fergekøer eller på fjellovergangene. Det er vogntog som ville belastet veinettet enda sterkere enn i dag, og ført til en høyere miljøkostnad og redusert sikkerhet for andre trafikanter. Potensialet er imidlertid mye høyere – med realistiske los, havne og kaiavgifter ville betydelig større mengder kunne vært ført over på sjøen.
Fra hjul til kjøl
Politiske myndigheter i EU og Norge har som uttalt mål å øke andelen gods som fraktes sjøveien, nettopp med begrunnelse at miljøbelastningen totalt sett reduseres og et overbelastet veinett avlastes. I tråd med økende handel blir behovene for kostnadseffektiv, punktlig og miljøvennlig transport i årene som kommer, viktigere enn tidligere. Vi som enkeltrederier må samtidig tilby mer miljøvennlige og effektive skip, til en lavest mulig kostnad.
I dag finnes det en rekke utfordringer som må møtes for å oppnå regjeringens ambisjon om å flytte en større andel frakt av varer fra vei til sjø. I stor grad er det hindre som myndighetene lett kan fjerne.
Blant annet er det behov for å gjøre strukturen mer kostnadseffektiv – deri legge forholdene til rette for effektiv vareflyt mellom de ulike transportleddene. Det er viktig at varene kan fraktes så nært bestemmelsesstedet som mulig for å unngå at det ikke i tillegg blir nødvendig med lange transportruter på land. Det viktigste i dette arbeidet er at avgiftsstrukturen gjennomgås med tanke på effektivisering og reduksjon i avgiftene.
For enkelte skip har økningen i losavgift vært på mer enn 70 prosent i løpet av noen få år, og for 2009 øker losgebyret med 13 prosent. Våre skip betaler i dag godt over 150.000 kroner i los, havn og kai penger bare på en kort reise mellom Stavanger og Bergen. Loskostnaden representerer alene over 50 % av dette – og står således ikke på noen måte i forhold til det tjenesten representerer.
Soria-Moria
Regjeringen har lovet en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransport slik at sjøtransporten gis like konkurransevilkår med landtransporten. Det Norske Veritas har identifisert effektiviseringstiltak og forenklinger som kan gi besparelser på 50 – 100 millioner kroner årlig uten at sikkerheten langs kysten svekkes, og Econ har på oppdrag for blant annet Kystverket utarbeidet en rapport som viser at samfunnet årlig kan spare én milliard kroner dersom mer gods fraktes via sjø og jernbane. I tillegg er det stort potensial for reduserte klimagassutslipp, mindre støy, færre ulykker, mindre køer og lavere slitasjekostnader på veinettet. Hvis regjeringen når sine mål vil det være et viktig steg i retning av å gjøre oss mer konkurransedyktig med andre transportformer. Miljøet og vanlige bilister blir store vinnere ved at mer gods fraktes på sjøveien.