Investerte tungt for å møte fremtidens vaskekrav
Etter å ha deltatt i pilotarbeidet for skrogvask med oppsamling, har Submara nå posisjonert seg for fremtidige krav. Nylig ble selskapets nye løsning testet i full skala i Horten.
Forrige uke la DNV, Bergen Havn og NIVA frem resultatene fra pilotarbeidet, som skal danne grunnlag for fremtidige krav til skrogvask. Flere land, blant annet Sør-Afrika, New Zealand og Australia, har allerede innført krav til oppsamling av arter og partikler under skrogvask.
Sammen med Oslo Havn har Bergen Havn også vært med på å stramme inn praksisen i egne havner, der skrogvask med oppsamling løftes frem som standard. Bakgrunnen er blant annet bekymring for spredning av fremmede arter og utslipp i sårbare havneområder.
Tommy Svendsen, daglig leder i Falck Dykkertjeneste AS, som er heleid av Submara Holding AS, peker på at Submara har valgt å utvikle et nytt system før kravene er endelig på plass.
– Jeg tror regelverket vil bety at om man ønsker å tilby skrogvask, blir man tvunget til å gjøre investeringer. Det holder ikke med noen Reodor Felgen-løsninger som er lagd på bakrommet. Det vil ikke dessverre ikke være godt nok, sier han.
Submara har vært deltaker i pilotarbeidet knyttet til skrogvask med oppsamling sammen med blant andre DNV. Prosjektet ble ferdigstilt forrige uke, samme dag som Svendsen og datterselskapet Falck utførte en test av deres skrogvasksystem med oppsamling i Horten.
Dyr investering
Svendsen forteller at selskapet ønsket å teste deres nye filtreringsstasjon. Falck lånte en ferge og startet testen med to ulike børstemaskiner i drift. Målet var å kontrollere riktig flow og at renseprosessen fungerte som de hadde tenkt.
– Dette var den første testen vi gjorde med fullt utstyr, slik det er tenkt brukt i årene som kommer. Vi ser at vi må gjøre noen modifiseringer og litt finpuss, men ellers fungerte alt etter planen, sier Svendsen.
Han understreker at filtreringsstasjonen er det som driver kostnaden opp, det er et løft han mener skrogvasking må ha for å møte de potensielle kravene til oppsamling-
– Vi har bygd et filtersystem med dobbel kapasitet i forhold til det vi startet piloten med. Vi tror også at filtreringskravene blir strengere fremover. Nå har vi kapasitet å gå på, uten at det går ut over effektiviteten, sier Svendsen.
Svendsen vil ikke oppgi prislappen på satsingen, men beskriver den som både stor og omfattende.
– Vi kunne sikkert gjort det til halve prisen, men da er det ikke sikkert vi hadde vært på ballen om to år. Derfor valgte vi å ta den investeringen nå. For å sette det i perspektiv: Vi har fire andre avdelinger som også jobber med skipstjenester, men det var ikke aktuelt å investere i fem slike systemer på én gang. Det er rett og slett for dyrt.
– Ingeniørene jobbet overtid
Under pilotarbeidet oppdaget Falck at oppsamling ikke bare handler om å ha et filtersystem på plass, men om at renseanlegget faktisk har kapasitet nok. Hvis systemet ikke klarte å fange materialet raskt nok, måtte hastigheten på selve skrogvasken ned. Det ga lengre operasjoner og høyere kostnader.
– Vi så jo at hvis filtersystemet ikke klarer å ta unna, vil det støve ut av børstemaskinen. Det er i hvert fall ikke bra for miljøet. Da ble vi nødt å senke hastigheten på maskinen. I enkelte tilfeller ble tilbakemeldingen at dette gikk for sakte, sier Svendsen.
Det nye anlegget er derfor dimensjonert for å håndtere langt høyere kapasitet.
– Det har vært mange runder rundt bordet, med mye tenkning, regning og planlegging for å finne en løsning. Ingeniørene jobbet overtid for å finne en løsning, så da testen endelig kom og vi så at det fungerte, var det litt som julaften, sier Svendsen.
– Ingen døgnflue
Svendsen mener at mye av grunnen til skepsisen har ligget på dette med tidsbruken det ville ta med oppsamlingen.
– Vi skjønte veldig tidlig at dette med oppsamling ikke er noe døgnflue. Dette har kommet for å bli noe i hele verden. Så enten må vi være med når toget går, eller så må vi la det være, sier han.
Derfor tror han mange vil bli nødt til å ta stilling til slike investeringer dersom oppsamling blir et tydeligere krav i regelverket.
– Hvis Sjøfartsdirektoratet og myndighetene setter krav, og det gjør de, så blir spørsmålet om hvor strengt myndighetene refererer hele tiden til IMO-standarden og da ligger det i kortene at det blir relativt strengt.
Effektiviserer drivstoff opptil seks prosent
Samtidig mener han markedet vil bli stort for dem som faktisk tar steget.
– Hvis man er villig til å ta de investeringene, så tror jeg markedet i seg selv kommer til å bli enormt på sikt, sier Svendsen.
En annen viktig ting Svendsen også peker på er at et rent skrog gir klare utslag på drivstofforbruk og utslipp. Han viser til at propellpolering kan gi en effektivitetsøkning på mellom fire og seks prosent, mens skrogvask kan ha effekt på opp mot 30 prosent.
– Jeg skjønner at det er mye fokus på alternative drivstoff, men flere rederier kan begynne med det enkleste. Har du et rent skrog, går drivstoffutgifter ned uansett. Det er først da det gir mening å snakke om andre drivstoffløsninger, mener Svendsen.
