Ny ISO-standard for trygg skrogvask
En norskledet standard skal forenkle søknader og redusere miljøpåvirkning fra skipsfarten.
En ny norskledet ISO-standard skal gjøre det enklere for havner og myndigheter å håndtere søknader om skrogvask.
Standarden kommer samtidig som norske myndigheter varsler ny forskrift om håndtering av begroing på skipsskrog, og skal bidra til å hindre spredning av fremmede arter og redusere utslipp fra skipsfarten.
Det skriver Clean Hull Initiative i en pressemelding.
Når et skip ligger i vann, begynner organismer raskt å feste seg til skroget. Slik begroing kan føre til to store miljøproblemer: fremmede arter kan spres til nye områder, og økt motstand i vannet gir høyere drivstofforbruk og økte klimagassutslipp.
Riktig utført skrogvask kan være en del av løsningen, men vask må gjennomføres på en måte som ikke sprer organismer eller skadelige stoffer.
Den nye standarden, ISO 6319, gir havner og myndigheter et felles sett med dokumentasjonskrav som kan brukes til å vurdere søknader om skrogvask på en mer effektiv og faglig forsvarlig måte.
– Standarden er nå publisert og kan tas i bruk av havner og skipsaktører over hele verden for å sikre at skrogvask skjer på en miljømessig forsvarlig måte, sier Irene Øvstebø Tvedten, seniorrådgiver i Bellona og prosjektleder for Clean Hull Initiative (CHI), som har ledet arbeidet.
Hun peker på at arbeidet med standarden har samlet aktører som normalt er konkurrenter.
– I utviklingen av ISO 6319 har industrien lagt kommersielle hensyn til side for å bli enige om felles rammer for trygg skrogvask, sier Tvedten.
I dag praktiserer havner og myndigheter ulike krav og prosedyrer, noe som gjør det krevende for rederier å planlegge drift.
– Når søknader bygger på samme struktur og tekniske spesifikasjoner, kan behandlingstiden bli kortere og mer forutsigbar. For oss betyr det færre operasjonelle avbrudd, sier Kim-Helge Brynjulfsen, senior manager i Wallenius Wilhelmsen.
Også Jotun har deltatt i arbeidet gjennom Clean Hull Initiative.
– Mange havner mangler detaljkunnskap om skrogvask og er ofte mer restriktive enn nødvendig. ISO 6319 gir et bedre grunnlag for å vurdere om en løsning faktisk beskytter miljøet godt nok, sier Petter Korslund, Regulatory Affairs Manager i Jotun.
Standarden bygger på et forslag utviklet av Clean Hull Initiative, som ledes av Bellona, og som har arbeidet i flere år for å fremme hyppigere og mer kontrollert skrogvask som miljøtiltak.
Daglig leder i Bellona, Sveinung Rotevatn, mener standarden kan gi rask effekt.
– Proaktiv skrogvask er et av de enkleste tiltakene for å kutte utslipp i skipsfarten. Med gode rutiner kan vi både redusere klimagassutslipp og hindre spredning av fremmede arter, sier Rotevatn.
