Behov for ledelseskompetanse
Ledelse av mennesker står fortsatt høyt på agendaen når behovet for maritim kompetanse skal kartlegges. Og ifølge en undersøkelse gjort blant 1200 sjøfolk er det liten engstelse for å miste jobben til en robot med det aller første.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
De siste to årene har Tine Vivka Westerberg ved Universitetet i Sørøst-Norge jobbet med et forskningsprosjekt for å kartlegge fremtidens maritime kompetanse. Som et ledd i denne kartleggingen ble det sendt ut et spørreskjema via de tre store sjømannsorganisasjonene for å få tak i flest mulig seilende. Gjennom denne undersøkelsen fikk hun over 1200 respondenter, noe hun sier seg veldig fornøyd med. Attpåtil hadde over 700 av disse tatt seg tid til å sette seg ned og skrive der det var mulig å komme med ytterligere kommentarer.
Tidligere i høst presenterte hun de funnene hun har gjort så langt under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund.
- Svarene som kom overrasket meg, jeg var sikker på at det skulle komme mange buzzwords om digitalisering og automasjon, men det gjorde det ikke. Det jeg fikk aller mest av var ting som handlet om ledelse, det handlet om ledelse basert på kultur, sier Westberg.
Hun forteller videre at dette sender et signal om at om at de fleste sjøfolk ikke tror at skipene vil være monokulturelle, altså at man bare har en nasjonalitet om bord. Det ble også etterlyst ledelseskompetanse på tvers av generasjoner, og at det også trengs kompetanse rundt det å ha to kjønn om bord i større grad enn i dag.
Ledelse av mennesker
- Mesteparten av det som gjaldt ledelse handlet om ledelse av mennesker. Det handlet om den vanskelige samtalen, human resorcue management, og om å lede mennesker i et 24-timers samfunn, noe som er ganske krevende.
Det andre som kom frem, i følge Westerberg, var behovet for kommunikasjonskompetanse. – Det var det veldig stort fokus på, særlig gjaldt det kommunikasjon mellom generasjoner, sier Westerberg og forteller at det kan være vanskelig å kommunisere med noen man ikke har noen felles referanserammer med.
Både sjøfolkene og rederikontorene fremhevet kommunikasjon, og var på generelt grunnlag mer samkjørte enn Westerberg på forhånd hadde sett for seg.
- De svarte veldig likt, det var også en av tingene som overrasket meg, for jeg trodde det skulle komme helt andre svar fra sjø- enn fra landsiden. Jeg trodde landsiden skulle være enda mer digital, men den var ikke det.
Når det gjaldt digitalisering handlet det mye om å gjøre administrative oppgaver lettere og å bedre informasjonsflyten. Westerberg forteller også at det blant respondentene var liten bekymring over at jobber skulle gå tapt som følge av digitalisering. Det overrasket henne, og på generelt grunnlag var maskinister mindre bekmyret for jobbene sine enn det nautikerne var.
– Til det var det en relativt laidback holdning. Der var rederiene litt mer på hugget og sa de kom til å ha færre folk om bord. Men de vet ikke om de skal ha nautikere med elektrokompetanse eller elektrikere med navigasjonskompetanse. Men de vet at det kommer, noen må få en annen kompetanse.
