Leder : Ulik virkelighetsoppfatning

Mens fiskeriforvaltningen – for eksempel representert ved den avtroppende fiskeridirektør – snakker om hvor godt det går for norsk fiskerinæring for tiden, har næringens representanter en helt annen oppfatning av virkeligheten. Det er i grunnen skremmende, fordi en fornuftig forvaltning må basere seg et felles faktagrunnlag. I så henseende burde et arrangement som Nor-Fishing være en arena for utveksling av synspunkter, og ikke bare et møtested for utstyrsleverandører og kjøpere. Så vidt vi har oppfattet skal det kun foregå to konferansearrangementer under Nor-Fishing, hvorav det ene er å betrakte som et lukket seminar for fiskeribyråkrater som steller med bekjempelse av ulovlig og uregulert internasjonalt fiske. Til alt overmål foregår arrangementet ikke under selve fiskerimessen, men dagene før.
Det andre arrangementet har tittelen “Modernization of fisheries technology to cope with challenges and profitability”. Sikkert interessant nok for dem som er spesielt opptatt av teknologi, men neppe nok til å tenne interessen i de brede lag av fiskerinæringen. Da har nok vrien med “Speakers’ corner” mer for seg, selv om settingen på en uterestaurant indikerer at snippen nok kan bli vel løs.
For det skulle være nok av heftige temaer å gripe fatt i, i mer dyptpløyende konferanseformer enn på et tilfeldig hjørne. Og selv om Nor-Fishing er en internasjonal messe, vil mange av de særnorske problemstillingene stå seg godt også for et internasjonalt publikum, på samme måte som norsk oljepolitikk blir debattert på ONS i Stavanger noen uker senere.
For det er nok av problemstillinger å gripe fatt i. Den viktiste har vi allerede nevnt innldedningsvis: Hvordan i all verden er det mulig å ha så ulik virkelighetsforståelse? Hva må gjøres for at fiskeriforvaltningen, politikerne og aktørene i næringen kan få en felles oppfatning av realitetene?
Det snakkes fortsatt om “gode tider” i norsk fiskerinæring blant byråkrater og politikere. Men for de fleste som er aktive i næringen fortoner situasjonen seg ganske annerledes akkurat nå. Lønnsomheten svikter, som en følge av skyhøye bunkerspriser, miljøavgifter, hard konkurranse om mannskapet, økt rentenivå, sterk kronekurs og et generelt stigende kostnadsnivå. Det er nok å gripe tak i.
Det er vel ingen annen næring som er så gjennomregulert og politisert som fiskerinæringen, og trangen til politisk detaljstyring har gjennom årene utvilsomt hindret en kostnadseffektiv utvikling. Det gjelder for eksempel den sterke politiske motstanden mot ombordproduksjon og ordningen med leveringsplikt for torsketrålerne. Kvotetaket i strukturordningen, adgangen til sammenslåing mellom konsesjonsgrupper, fritt redskapsvalg, fleksible kvoteordninger og distriktskvoteordningen er andre kontroversielle temaer som har hatt negative følger for lønnsomheten.
Resultatet er at stadig flere fiskere teller på knappene om de skal legge båtene sine i opplag på grunn av sviktende lønnsomhet. Noen har allerede gjort det. Konsekvensen blir at de minst lønnsomme fiskeriene fases ut. Det er uheldig både av markedsmessige og forvaltningsmessige grunner.
Nor-Fishing er en viktig møteplass, hvor utveksling av synspunkter på slike problemstillinger hører naturlig hjemme, i seriøse sammenhenger. Det kunne i det minste bidra til at virkelighetsoppfatningen blir felles – og i neste omgang kanskje at rammevilkårene blir bedre.