Eksterne brukere av Kystverkets tjenester vil ikke merke noe til de tekniske endringene som blir gjort for å utbedre losformidlingsdelen i meldingssystemet SafeSeaNet Norway, her demonstert av avdelingsleder Halvard Heimland (til høyre) og losformidler Tommy Bøe Holtan. Brukerne vil først og fremst merke forbedringene gjennom en mer effektiv håndtering av losbestillinger og bedre logistikkflyt i lostjenesten.

Kystverket innfører nytt losformidlingssystem

Nå innfører Kystverket et nytt losformidlingssystem som er forventet å gi effektiviseringsgevinster både for lostjenesten og skipsfarten.

Publisert

‒ Det er vårt oppdrag å sikre en mest mulig kosteffektiv drift av lostjenestens vaktstyrke. Det nye systemet vil bidra til at vi kan gjøre en mer effektiv jobb internt, og utnytte lostjenesten mer effektivt enn vi gjør i dag. Det vil gagne næringen, da det på sikt kan bidra til å senke brukerfinansierte avgifter, påpeker avdelingsleder Halvard Heimland i losformidlingsavdelingen i Kystverket på Kystverkets nettside.

Fra manuelle oppgaver til digitale løsninger

Effektive seilingstider for sjøtransporten fordrer en effektiv lostjeneste. Her har Kystverkets losformidling en viktig rolle i å påse at skip unngår lang og kostbar ventetid på los, og at lostjenesten kan utføre sine tjenester så effektivt som mulig.

Nå er mange av losformidlingens arbeidsoppgaver blitt digitalisert.

‒ Vi kan mye kjappere og enklere bytte loser på oppdrag. Vi har fått en automatikk som til enhver tid viser om losen er tilgjengelig, hvor han har sertifikater, hvor mye arbeidstid han har igjen av vakta og hvilken tørn han har opp innkommende fartøy. Vi har fått et mer intuitivt og raskere system der vi kan jobbe mye mer effektivt, sier losformidler Tommy Bøe Holtan ved Horten losformidling.

Bedre utnyttelse av arbeidstiden

Årlig håndterer losformidlingen rundt 40 000 oppdrag. Disse oppdragene er fordelt på 33 losformidlere som døgnkontinuerlig jobber fra Horten, Kvitsøy og Lødingen. På tross av at det for brukerne er tilrettelagt for digital informasjonsutveksling via SafeSeaNet, foregår fortsatt mye av kommunikasjonen mellom losformidlingene og skipsagenter, fartøy, havner og terminaleiere på telefon.

‒ I de travleste periodene kan vi enkeltvis ha opptil 150 samtaler i løpet av en vakt. Nå som telefonsystemet er blitt en integrert del av systemet, får vi automatisk opp kontaktinfo til alle de aktuelle aktørene. Dette gir en stor tidsbesparing, forklarer Holtan.

‒ Etter hvert som systemet blir videreutviklet, vil vi bruke mindre tid per oppdrag og kan utnytte vår og losens arbeidstid enda bedre enn i dag.

Det er i tillegg utviklet en kartmodul der losformidlingen kan overvåke trafikkbildet lokalt. Modulen utnytter Kystverkets egen database for fartøysdata, lokasjonsdata, seilasdata og oppdragsinformasjon. Via kartmodulen kan man følge fartøyets bevegelser kontinuerlig via AIS og få oppdatert ankomsttid. Ved angivelse av rutevalg og forventet fart kan losformidler bedre planlegge bruk av los og øke forutsigbarheten til losbåt og loshelikopter.

Sjøtransporten er uforutsigbar

Majoriteten av fartøyene er pliktige til å melde ankomst til Kystverket via SafeSeaNet Norway minst 24 timer i før ankomst til en bestemt havn.

I denne meldingen kan fartøyet også be om los. Fartøyets estimerte ankomsttid endrer seg og oppdateres av fartøyet underveis før det låses to timer før ankomst.

‒ En av de største utfordringene er at tidslinjen for ankomsttider kontinuerlig endrer seg under seilasen. Det nye systemet er mye bedre tilrettelagt for å håndtere dette og bedre disponere tilgjengelige losressurser til aktuelle oppdrag, forklarer prosjektleder Steinar Fjetland i Kystverkets avdeling for navigasjonsteknologi og losforvaltning som har utviklet systemet i samarbeid med losformidlingen og Cap Gemini.