Gulltopp setter verdensrekord

Flere ganger måtte boreutstyret på Gullfaks A forsterkes for å kunne fullføre den rekordlange og nesten horisontale brønnen Gulltopp.
Nesten ti kilometer lang og nesten helt horisontal. Aldri før har StatoilHydro boret en så komplisert brønn som Gulltopp-brønnen på Gullfaks-feltet. Brønnen sikrer selskapet verdifull lærdom og store inntekter.

323nylund_640086671.jpg
Arne Sigve Nylund.
Foto: Kim Laland

Tirsdag 8. april sto jubelen i taket på Gullfaks A-plattformen i Nordsjøen. Den mest kompliserte brønnen i StatoilHydros historie stod ferdig og hyrdrokarbonene strømmet opp gjennom brønnen på 9910 meter. Dette gjør den til verdens lengste produserende brønn fra en offshoreplattform.
– Dette er en gledens dag for både Gullfaks og StatoilHydro. Vi visste det var en mulighet for at Gulltopp-boringen fra plattformen rett og slett ikke ville lykkes. Derfor er det desto mer tilfredstillende at vi i dag er i mål med selskapets mest krevende boreoperasjon, sier Arne Sigve Nylund, områdedirektør for Drift Vest i StatoilHydro.
Erfaringen StatoilHydro nå har opparbeidet seg, er svært verdifull i videreutviklingen av både andre fjerntliggende prospekter på Gullfaks og på andre felt i selskapets portefølje.
– Med den økte rekkevidden vi nå ser for oss for plattformboring, åpnes perspektiver for mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur, og dermed også lengre levetid, sier Nylund.
Gulltopp skal sammen med andre prospekter i området sikre fortsatt drift av Gullfaks frem mot 2030. En omfattende plan foreligger nå for å sikre forlenget levetid for feltet som ble satt i drift allerede i 1986.

Krevende jobb
Boringen av Gulltopp har vært en svært krevende jobb som krevde både pågangsmot, nytenking og utholdenhet.
Én mil med borerør ble styrt fra boreriggen på havoverflaten. 150 meter ned til havbunnen, og så kilometer på kilometer gjennom lag på lag av forskjellige bergarter.
Jo lenger borerøret er, jo vanskelige er det å styre hvor mye av kreftene som overføres til borekronen nede i dypet, tusenvis av meter unna. Og det krever stor oppmerksomhet og dyktighet fra de boreansvarlige.
– Gulltopp-brønnen har vært en stor teknologisk utfordring, og har vært mulig takket være høy faglig kompetanse blant vårt eget bore- og brønnpersonell, i tillegg til avgjørende bidrag fra alle involverte leverandører, sier Geir Slora, direktør for Boring og Brønn i StatoilHydro.

– Det har vært forsinkelser i prosjektet grunnet undergrunnsmessige forhold og krevende tekniske og operasjonelle utfordringer med brønnen, bremsesystemet i boreriggen og plattformens kraftforsyning. Av disse årsaker har det blant annet vært nødvendig å gjøre oppgraderinger på bremsesystem og kraftforsyningen, sier Slora.


Vellykket med luftfylling av fôringsrør
Arbeidsforholdene under havbunnen er alltid utfordrende. Ustabile forhold med varierende trykk og blanding av bergarter.
For Gulltopp var forholdene enda verre. Oljen ligger uvanlig grunt. I snitt for hver meter som skulle bores nedover, måtte det bores fire meter bortover. Og de fleste høydemeterne må brukes øverst i brønnen.
Da Gulltopp var kommet så langt ned i havbunnen at den kunne skrånes, måtte den bores nærmest horisontalt for å treffe. Hoveddelen av brønnen heller bare sju grader nedover. Dette gir store utfordringer med hensyn til den økende motstanden mellom borestrengen, såkalt friksjon, og bergartene underveis når brønnen forlenges. Flere ganger underveis har utstyret på plattformen blitt forsterket. Men for å kunne drive boret fremover i den slake hellingen måtte friksjonen i borehullet reduseres.
Å slepe med seg et åtte kilometer langt fôringsrør som gnisset mot bunnen av den slake brønnen lot seg ikke gjøre.
Det ble besluttet av boreledelsen å fylle fôringsrøret med luft slik at røret kunne sveve i hullet framfor å ligge langs bunnen. Det ble nøkkelen til suksess.


Hvorfor så lang brønn?
Årsaken til at Gulltopp ble rekordlang er avstanden fra nærmeste plattform. Det er én mil fra Gullfaks og frem til oljefunnet.
Alternativet til å bore hele denne distansen ville være å plassere en undervannsramme på havbunnen. Men dette ville bli mye dyrere enn å bore fra en eksisterende plattform.
Utfordringene underveis gjorde at Gulltopp ble vesentlig dyrere enn først antatt. Men erfaringene fra prosjektet er svært verdifulle og skal nå brukes til å bygge ut lignende oljefunn til en lavere pris. Selskapet hevder det vil kunne spare milliardbeløp på å bruke denne løsningen.

Fakta om Gulltopp:
• StatoilHydros lengste brønn i produksjon på norsk sokkel
• 9.910 meter lang ned til 2.430 meter under havoverflaten
• Gulltopp er boret fra Gullfaks A-plattformen i Nordsjøen, utenfor Florø
• Olje- og gassfunnet ble påvist i 2002, boringen startet april 2005
• Utvinnbare ressurser er 4 millioner standard kubikkmeter olje og 500 millioner standard kubikkmeter gass
• Forventet produksjonsplatå: 16.000 fat olje per dag
• Rettighetshavere: StatoilHydro 70 prosent, Petoro 30 prosent

DEL